Middelmongolsk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Middelmongolsk var et mongolsk språk og et koinéspråk som ble snakket i mongolriket på 1200-tallet frem til 1400-tallet. Det hadde sin opprinnelse i Djengis Khan sin hjemmeregion i det nordøstlige Mongolia. Etter mongolrikets kollaps ble det splittet opp i flere mongolske språk.[1] Middelmongolsk står svært nær det rekonstruerte språket urmongolsk, og dets umiddelbare etterfølger var klassisk mongolsk som ble benyttet under oversettelsen av de tibetanske mahayana-buddhistiske tekstsamlingene Kangyur og Tengyur. Sammenlignet med moderne mongolsk, hadde det ingen lange vokaler, det hadde en vokalharmoni og verbsystemer med et noe forskjellig kasus-system.