Det kaspiske hav
jordens største innsjø, mellom Asia og Europa / From Wikipedia, the free encyclopedia
Det kaspiske hav, eller Kaspihavet,[2] er med et areal på 371 000 km²[1] jordens største innsjø, og ligger mellom Asia og Europa. I nordøst grenser det til Kasakhstan, i nordvest til Russland, i vest til Aserbajdsjan, i syd til Iran og til Turkmenistan i sydøst. Det ligger mellom Europa og Asia,[3] øst for Kaukasusfjellene og vest for de store steppene i Sentral-Asia. Den kaspiske senkning i nord er et av de laveste punkt på Jorden.
Det kaspiske hav | |||
---|---|---|---|
Land | |||
Land | Russland, Kasakhstan, Turkmenistan, Iran, Aserbajdsjan | ||
Areal | 371 000 km²[1] | ||
Høyde | −28 moh.[1] | ||
Lengde | 1 030 km | ||
Bredde | 435 km | ||
Dybde | 1 025 m (maks) | ||
Nedbørfelt | 3 626 000 km² | ||
Tilløp | Volga, Ural, Kura, Terek | ||
Del av | Middelhavsområdet | ||
Posisjon | |||
Det kaspiske hav 41°N 51°Ø | |||
Det har en saltholdighet på omtrent 1,2 prosent – omtrent én tredjedel av sjøvann. Oldtidens innbyggere langs kystene oppfattet innsjøen som et osean, antagelig grunnet størrelsen og saltinnholdet. Rent geologisk er den også restene etter det grunne Paratethys-havet.[4] Overflaten ligger 28 meter under havnivå,[1] og siden det ikke er noe utløp reguleres utstrekningen av balansen mellom tilsig og fordampning. Viktigste kilde er elva Volga som bidrar med 80 prosent.
Den nordlige delen av innsjøen er svært grunn, og utgjør mindre enn én prosent av den totale vannmengden med en gjennomsnittlig dybde på bare 5-6 meter. Mot midten av sjøen faller dybden dramatisk, hvor gjennomsnittsdybden ligger på 190 meter. Det sørlige Kaspihavet er det dypeste, med en dybde på over tusen meter. Det er et endorheisk bekken (lukket system) ved at det ikke har noe avløp.
I øst ligger den store bukta Kara-Bogaz-Gol, som kun er et par meter dyp på det meste. Denne lagunen er forbundet til resten av innsjøen av en smal kanal, og har et betydelig høyere saltinnhold, rundt 35 prosent.[5]
Den mest kjente fisken i Det kaspiske hav er stør. Rogn fra stør brukes til produksjon av russisk kaviar. Det kaspiske hav har fått økt oppmerksomhet de siste årene på grunn av store oljeforekomster, hvor blant andre Equinor er involvert.