Moldegård

Moldegård
	Moldegård hovedbygning. Foto: Klaus Forbregd, 1959
Land	Norge
	; Moldegård; 62°44′16″N 7°10′48″Ø

Moldegård (gnr. 25) er en tidligere gård i Molde. I dag står kun hovedbygningen, en patrisierbygning fra begynnelsen av 1700-tallet^[1], og en kornsilo tilbake.

Quick Facts Land ...

Close

Opprinnelig het gården Molde, som antas å komme fra norrønt Moldar, flertallsform av mold. Molde ble offisersgård da sjefen for Romsdalske kompani, kaptein Johan Fredrik von Beverlov, bosatte seg der i 1664.^[2] Fra 1669 kjøpte han opp brukene på gården,^[3] som i hans tid fikk navnet Moldegård for å skille fra den fremvoksende byen,^[4] som ligger på grunn fra de forhenværende gårdene Molde og Reknes (gnr. 24).

Moldegård var amtmannsbolig fra 1705 til 1729, samt to korte perioder i 1750-årene,^[5] og skal være modell for Ibsens drama Rosmersholm (1886).^[6] Fruen fra havet ble trolig delvis inspirert av Ibsens opphold på Moldegård. Både Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson var venner av Hans Thiis Møller, innehaver av Moldegård.^[7]

Hovedbruket har siden 1789 vært i familien Møllers eie og var matrikulert i Bolsøy inntil hele herredet ble innlemmet i Molde ved kommunesammenslåingen 1964.^[8]

Forretningsmannen Ulrich Wibye Møller var innehaver av Moldegård 1884-1926, han overtok etter sin far Hans Thiis Møller.^[9]

Gården var på det meste 10.000 dekar hvorav 1200 dekar innmark. I Ulrich Møllers tid omfattet gården 26 husmannsplasser. Det ble drevet fabrikker (sagbruk, møller, reperbane og tegleverk) blant annet basert på kraft fra Moldeelva. Flere av Moldeholmene blant annet Hjertøya hørte til Moldegård.^[10]^[11]

More information Navn, Periode ...

Navn	Periode	Kommentar
Gulbrand på Molle	1520	nevnt i sølvskatten 1520
Las (Lasse) på Molle	1596–1623	nevnt i sølvskatt 1596
Ola Lassesen	1623–1665	lensmann i Fanne åtting
Johan Fredrik von Beverlov	1665–1703	kaptein
von Beverlov sine etterkommere	1703–1705
Hans Nobel	1705−1720	Amtmann. Fikk bygget herskapshuset
Erich Must	1720−1729	Amtmann. Gift med arvingen.
Marthe Magrethe Must	1729−1744	Enkefrue.
Hans Holst	1745−1766	Kanselliråd. Gift med arvingen.
Hans Müller	1766−1767	Lieutenant. Kjøpte eiendommen.
Abraham Schjelderup	1767−1788	Kjøpmann. Kjøpte eiendommer på auksjon.
Karen Brems Schjelderup	1788−1789	Enkefrue.
Hans Thiis Møller	1789−1811	Kjøpmann. Gift med arvingen.
Peter Ricardus Møller	1811−1849	Kjøpmann.
Hans Thiis Møller	1849−1884	Grosserer.
Ulrich Wibye Møller	1884−1926	Forretningsmann.
Hans Thiis Nagel Møller	1926−1966	Grosserer
Hans Thiis Nagel Møller	1966–1993
Hans Peter Møller^[14]	1993–	Psykolog

Close

[1]
Austigard, Bjørn (2002). «Hus og tun på Moldegård gjennom 300 år». I Sanden, Jarle. Årbok 2002. Molde: Romsdalsmuseet. s. 65. ISBN 82-90251-72-6.
[2]
Fladby, Rolf; Sogner, Sølvi, red. (1964). Norske kongebrev: med innlegg. Regester: hefte 3. 1665–66. Registrator: H. K. Schutter. [Oslo]: Norsk lokalhistorisk institutt, Universitetsforlaget. s. 173, nr. 158.
[3]
Romsdal sorenskriveri, tingbok 1690–93. Statsarkivet i Trondheim, SAT/A-4149/1/1/1A/L0002: fol. 53 a
[4]
O. Rygh, Norske Gaardnavne (digital utgave, Dokumentasjonsprosjektet 1999): b. 13, s. 280
[5]
Overlærer J. A. Schneider, Molde og Romsdalen: en historisk Oversigt (Kristiania 1905 / PDF-utgave Arkivert 19. oktober 2007 hos Wayback Machine., Romsdal sogelag 2005): s. 56, 64, 79, 84 & 105
[6]
Caplex.no (J.W. Cappelens Forlag AS): «Molde»
[7]
Talsethagen, Gunnar (2000). Gatelangs i Molde. Molde: Romsdal sogelag. ISBN 8290169620.
[8]
Matrikkelutkastet av 1950 (Finansdepartementet): Møre og Romsdal, Bolsøy herad, Moldegård
[9]
de Seve, Niels (1963). 1838-1916: eksportby : turistby : industriby. [Molde]: Molde kommune. ISBN 8299234425.
[10]
Dahl, Bastian (1892). Molde og Romsdalen: en reisehåndbog. Kristiania: Cammermeyer.
[11]
Oterhals, Leo (1990). Folket ved fjorden: om mennesker og miljø i Molde og Romsdal. Molde: P.R. Consult. ISBN 8290757050.
[12]
Dahl, Bastian (1851-1895) (1892). Molde og Romsdalen: en reisehåndbog. Kristiania: Cammermeyer. s. 85.
[13]
Coldevin, Axel (1900-1992) (1950). Norske storgårder. Oslo: Aschehoug. s. 392-397.
[14]
–Tjuvstarta trenden for fem år siden i Romsdals Budstikke den 18. juli 2015.

[1] [1]
Austigard, Bjørn (2002). «Hus og tun på Moldegård gjennom 300 år». I Sanden, Jarle. Årbok 2002. Molde: Romsdalsmuseet. s. 65. ISBN 82-90251-72-6.

[2] [2]
Fladby, Rolf; Sogner, Sølvi, red. (1964). Norske kongebrev: med innlegg. Regester: hefte 3. 1665–66. Registrator: H. K. Schutter. [Oslo]: Norsk lokalhistorisk institutt, Universitetsforlaget. s. 173, nr. 158.

[3] [3]
Romsdal sorenskriveri, tingbok 1690–93. Statsarkivet i Trondheim, SAT/A-4149/1/1/1A/L0002: fol. 53 a

[4] [4]
O. Rygh, Norske Gaardnavne (digital utgave, Dokumentasjonsprosjektet 1999): b. 13, s. 280

[5] [5]
Overlærer J. A. Schneider, Molde og Romsdalen: en historisk Oversigt (Kristiania 1905 / PDF-utgave Arkivert 19. oktober 2007 hos Wayback Machine., Romsdal sogelag 2005): s. 56, 64, 79, 84 & 105

[6] [6]
Caplex.no (J.W. Cappelens Forlag AS): «Molde»

[7] [7]
Talsethagen, Gunnar (2000). Gatelangs i Molde. Molde: Romsdal sogelag. ISBN 8290169620.

[8] [8]
Matrikkelutkastet av 1950 (Finansdepartementet): Møre og Romsdal, Bolsøy herad, Moldegård

[9] [9]
de Seve, Niels (1963). 1838-1916: eksportby : turistby : industriby. [Molde]: Molde kommune. ISBN 8299234425.

[10] [10]
Dahl, Bastian (1892). Molde og Romsdalen: en reisehåndbog. Kristiania: Cammermeyer.

[11] [11]
Oterhals, Leo (1990). Folket ved fjorden: om mennesker og miljø i Molde og Romsdal. Molde: P.R. Consult. ISBN 8290757050.

[12] [12]
Dahl, Bastian (1851-1895) (1892). Molde og Romsdalen: en reisehåndbog. Kristiania: Cammermeyer. s. 85.

[13] [13]
Coldevin, Axel (1900-1992) (1950). Norske storgårder. Oslo: Aschehoug. s. 392-397.

[14] [14]
–Tjuvstarta trenden for fem år siden i Romsdals Budstikke den 18. juli 2015.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[14]

Moldegård

Wikiwand in your browser!

Wikiwand in your browser!

Liste over eierne[12][13]

Se også

Referanser