Remove ads
amerikansk komponist og sanger From Wikipedia, the free encyclopedia
Michael Allan Patton (født 1968) er en amerikansk musiker, best kjent som vokalist og frontfigur i bandet Faith No More fra 1989. Patton er, eller har vært, vokalist for Mr. Bungle, Tomahawk, Lovage, Fantômas, The Dillinger Escape Plan, Peeping Tom, og Dead Cross. I 1999 grunnla han plateselskapet Ipecac som har blant annet utgitt samarbeidsprosjektet Kaada/Patton med den norske musikeren og komponisten KAADA.
Mike Patton | |||
---|---|---|---|
Født | Michael Allan Patton 27. jan. 1968[1] (56 år) Eureka | ||
Beskjeftigelse | Stemmeskuespiller, sanger og låtskriver, jazzmusiker, vokalist, komponist, beatboxer, plateprodusent, gitarist, plateartist | ||
Utdannet ved | Eureka High School California State Polytechnic University, Humboldt | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Medlem av | 8 oppføringer
| ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Alternativ metal, avant-garde metal, funk metal, rap metal, eksperimentell rock, jazz-fusion, alternativ rock, avant-garde-musikk,[2] art pop | ||
Instrument | Sampler, vokal[3] | ||
Stemmetype | Tenor | ||
Aktive år | 1985– | ||
Plateselskap | Ipecac Recordings, Warner Music Group, Tzadik Records, Warner Bros. Records, Slash Records, Reclamation! Recordings | ||
IMDb | IMDb | ||
Notable verk | |||
Adult Themes for Voice, Pranzo Oltranzista, Mondo Cane, The Solitude of Prime Numbers, Crank High Voltage – Original Motion Picture Soundtrack, A Perfect Place – Original Motion Picture Soundtrack | |||
Patton møtte Trevor Dunn da han gikk på Eureka High School, og sammen startet de bandet Gemini og senere Turd.[4] I 1985 startet de bandet Mr. Bungle sammen med Trey Spruance, Jedd Watts og Theo Lengyel.[5] I 1989 erstattet han Chuck Mosley som vokalist i Faith No More etter at Mosley hadde fått sparken på grunn av rusproblemer. Studioalbumet The Real Thing (1989) ble en suksess, og han benyttet suksessen til å få Mr. Bungle signert til plateselskapet Warner Bros. Mr. Bungle gav ut det eponyme debutalbumet Mr. Bungle i 1991, Disco Volante i 1995 og California i 1999.
Under den tredje konserten med Faith No More skar Patton seg på en knust flaske ved et uhell og kuttet sener og nerver i høyre hånd. Dette førte til at hånden hans er følelsesløs mens han fortsatt kan bruke den, noe legene mente skulle være omvendt.[6]
I 1998, under turneen for Album of the Year, ble Faith No More oppløst. Patton mente at kvaliteten på musikken var nedadgående og var glad bandet ble oppløst.[7]
Mr. Bungles siste album California ble utgitt i 1999. Etter turneen i 1999–2000 gikk bandet fra hverandre, men det ble ikke annonsert før i 2004.[8]
I 1998 grunnla Patton bandet Fantômas sammen med Buzz Osborne fra The Melvins, Trevor Dunn fra Mr. Bungle og Dave Lombardo fra Slayer. De har utgitt fire studioalbum, to konsertalbum, to split-album og et samlealbum. I 1999 stiftet han og Greg Werckman plateselskapet Ipecac. I 1999 grunnla Patton og Duane Denison fra The Jesus Lizard bandet Tomahawk. De har utgitt fire studioalbum.
I 2009 ble Faith No More gjenforent for turneen The Second Coming. I 2015 gav de ut albumet Sol Invictus.
Patton debuterte som filmskuespiller i Steve Baldersons thriller Firecracker i 2005. Han bidro med forskjellige stemmer for de infiserte i den post-apokalyptiske science fiction-skrekkfilmen filmen I Am Legend fra 2007, med Will Smith i hovedrollen, og i flere videospill, for eksempel førstepersonsskytespillet The Darkness fra 2007 i rollen som The Darkness, og oppfølgeren The Darkness II fra 2012. Han bidro med stemmen for Anger Sphere i Valves Portal og med stemmer i Left 4 Dead og oppfølgeren Left 4 Dead 2. Han sto også bak stemmen til hovedperson Nathan Spencer i spillet Bionic Commando fra 2009.
Patton har et bredt register av vokale uttrykk og teknikker. Han bruker også rytme som en drivkraft i mange av sine vokale prestasjoner. Patton behersker mange stiler, fra falsett til rapping. Han blir av mange høyt verdsatt som vokalist. Det internett-baserte musikkmagasinet Consequence of Sound regner ham som den største sangeren gjennom tidene.[9] AllMusic kaller ham et «ikon for alt-metal-verdenen».[10] Musikkjournalist og -kritiker Greg Prato kaller Patton «One of the most versatile, innately talented, and idiosyncratic singers in rock music, Mike Patton is also one of the genre's most valuable players, since he has divided his time between a host of diverse projects […] and an experimental solo career.»[11] Kollega Blake Butler kaller ham «[…] a complete and utter musical visionary and a mind-blowing and standard-warping genius.»[12]
I et intervju har Patton uttrykt at folk overtolker sangtekstene hans, og at han er mer interessert i ordlyden enn i meningen av et gitt ord. «I think that too many people think too much about my lyrics. I am more a person who works with the sound of a word than with its meaning. Often I just choose the words because of the rhythm not because of the meaning.»[13]
Patton har gitt ut tre soloalbum; Adult Themes for Voice i 1996, Pranzo Oltranzista i 1997 og Mondo Cane i 2010.[14] Albumene Adult Themes for Voice og Pranzo Oltranzista ble utgitt på John Zorns plateselskap Tzadik mens Mondo Cane ble utgitt på Pattons eget selskap, Ipecac. Pattons debutalbum Adult Themes for Voice ble innspilt og mikset ved hjelp av en fire-spors Tascam båndopptaker av Patton selv under en av Faith No Mores turneer. AllMusics Greg Prato kalte albumet «essentially noise» og gav albumet tre av fem stjerner.[15]
Etter at den noske jazzartisten John Erik Kaada mistet platekontrakten hos EMI fikk han i 2002 kontrakt hos Pattons selskap, Ipecac.[16] Kaada og Patton begynte å utveksle materiale og sammen, under navnet Kaada/Patton, gav de ut tre album; Romances i 2004, Live i 2007 og Bacteria Cult i 2016.
Etter oppløsningen av Mr. Bungle avviste Patton lenge en mulig gjenforening. I et intervju med Giant Magazine i 2006 sa han «It could happen, but I won't be singing. Some bridges have definitely been burned. It was a fun time and sometimes you just have to move on. I've got a lot on my plate now.»[17] Etter gjenforeningen av Faith No More i 2009 begynte han å se mer positivt på en gjenforening av Mr. Bungle, noe han gjorde uttrykk for i et intervju med ALARM Magazine i 2014 da han sa «Who knows? It certainly doesn't seem like it's on the tip of anyone's lips, but I could have said the same thing – and in fact, I did say the same thing – about Faith No More, and that happened. And I think it happened for the better.»[18]
Mr. Bungle ble gjenforent på scenen i februar 2020.[19] Bandet besto da av Patton, Spruance og Dunn fra originalbesetningen og assistert av Scott Ian (Anthrax) på gitar og Dave Lombardo (Slayer, Fantômas) på trommer.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.