Midrasj

Midrasj (hebraisk מדרש, midrashim, bokstavelig «å undersøke» eller «studere»)^[1][2] er en eksegetisk (bibelkritisk)^[3] redegjørelse ved bruk av en rabbinsk tolkningsmåte som forklarer utsnitt fra Tora, det hebraiske navnet for de fem Mosebøkene, og jødenes hellige skrifter. Midrasj anses å ha stor religions- og kulturhistorisk verdi.

Tittelsiden på en Midrasj Tehillim (Salmenes bok)

Begrepet i seg selv ordet betyr «tekstlig tolkning», «undersøke/studere» eller «eksegese»,^[1] avledet fra rotverbet darasj (דָּרַשׁ), som betyr «å ty til, søk, søk med forsiktighet, spørre, kreve», former av disse forekommer ofte i den hebraiske Bibelen.

De eldste midrasj-samlingene ble sammenstilt på 200-tallet e.Kr., men inneholder for en stor del eldre materiale fra den muntlige skriftlærde tradisjonen. Midrasj-samlingene behandler til dels de bibelske bøkene vers for vers, til dels utvalgte tekster. Midrasjer kan enten handle om halaka (jødisk religiøs lov) eller om aggada (fortellinger, lignelser, anekdoter, fabler, teologiske diskusjoner, og lignende).

Midrasj og rabbinske lesninger «skjelner teksters, ordenes og bokstavenes verdi, som potensielle rom for åpenbaringer», i henhold til den hebraiske lærde Wilda Gafney. «De gjeninnstiller dominerende narrative lesninger mens de lager nye som skal stå ved siden av, ikke erstatte, tidligere lesninger. Midrasj stiller også spørsmål til teksten; noen ganger gir den svar, noen ganger lar den leseren svare på spørsmålene.»^[4] Vanessa Lovelace definerer midrasj som «en jødisk tolkningsmåte som ikke bare engasjerer ordene i teksten, bak teksten og utover teksten, men som også fokuserer på hver bokstav, og ordene som ikke blir sagt av hver linje.»^[5]

Ordet Midrasj, særskilt hvis det skrives med stor forbokstav, kan referere til en spesifikk samling av disse rabbinske skriftene komponert mellom 400 og 1200 e.Kr.^[6][7] Ifølge Gary Porton og Jacob Neusner har Midrasj tre tekniske betydninger:

1. jødisk bibeltolkning;
2. metoden som brukes i tolking;
3. en samling slike tolkninger.^[8]

Referanser

1. Jastrow, Marcus (1903): [https://www.tyndalearchive.com/TABS/Jastrow/ Dictionary of Targumim, Talmud and Midrashic Literature, London, s. 735
2. «What Is Midrash?», My Jewish Learning
3. Neusner, Jacob (2014): «What Is Midrash?», Wipf and Stock, s. xi
4. Gafney, Wilda (2017): Womanist Midrash : a reintroduction to the women of the Torah and the throne (1. utg.). Louisville, Kentucky. ISBN 9780664239039. OCLC 988864539.
5. Lovelace, Vanessa (11. september 2018): «Womanist Midrash: A Reintroduction to the Women of the Torah and the Throne, written by Wilda C. Gafney», Horizons in Biblical Theology. 40(2): 212–215. doi:10.1163/18712207-12341379. ISSN 0195-9085. S2CID 171667828.
6. «midrash», Random House Webster's Unabridged Dictionary.
7. «midrash», Collins English Dictionary
8. Ki, Chan Man (2010): «A Comparative Study of Jewish Commentaries and Patristic Literature on the Book of Ruth» (PDF), University of Pretoria, s. 112, siterer Gary G. Porton, «Rabbinic Midrash» i Neusner, Jacob (2005): Judaism in Late Antiquity, bind 1, s. 217; og Neusner, Jacob (2005): Questions and Answers: Intellectual Foundations of Judaism, Hendrickson, s. 41

Eksterne lenker

• Seksjonen for Midrasj hos Chabad.org, også femdelt serie om de klassiske tilnærmingene til å lese Midrasj.
• Judaism: Tales and Maxims from the Midrash hos Sacred Texts, ekstrahert og oversatt av Samuel Rapaport, 1908.