Aggada

Aggada eller Aggadah (arameisk אגדה: fortellinger, tradisjon; pl. Aggadot eller (askenasisk) Aggados) er jødiske religiøse tekster.^[1]

Selv om tekstene har vært nedskrevne siden 400/500-tallet, regnes de som en del av jødedommens «muntlige tradisjon», i motsetning til den skriftlige tradisjonen. Den muntlige tradisjonen representerer den autoritative tolkningen av og undervisningen om tanakh, som er jødenes navn på det gamle testamente. Aggada-tekster finnes både innenfor Talmud og i Midrashsamlinger.

Aggada er det episk fortellende stoffet i den jødiske religiøse litteraturen, i motsetning til Halakha, som inneholder resonnerende tekster om lovene og de religiøse forpliktelsene.^[2][3] Enkelt sagt er Aggada en samling av rabbinske prekener som har inkorporert i seg et allsidig innhold av folklore, historiske anekdoter, moralske formaninger og praktiske råd for mange av livets situasjoner, fra forretningsliv til helselære.^[4]

Eksempler på slike tekster er utgitt på norsk i antologien Jødiske skrifter, 2002.