Medisinsk ultralyd
From Wikipedia, the free encyclopedia
Medisinsk ultralyd eller medsinsk sonografi, er en ultralydbasert diagnostisk teknikk som brukes for å visualisere kroppen.[1]
Innen fysikk anvendes begrepet ultralyd på all lyd med en frekvens som er høyere enn menneskets øre kan oppfatte, vanligvis om lag 20 kilohertz hos unge. Prinsippet er det samme som ved ekkolodd ved at man ved piezoelektrisk sender inn høyfrekvent lyd i kroppen, og samtidig fanger inn reflektert lyd. Valget av frekvens er avveining mellom bildets spatiale oppløsning og hvor langt inne i kroppen avlesning skal skje. Vanlige diagnostiske sonografiutrustninger arbeider i frekvenser på 2–15 MHz.