Marki de Sade
fransk skribent / From Wikipedia, the free encyclopedia
Donatien Alphonse François, marki de Sade, (født 2. juni 1740, død 2. desember 1814) var en fransk aristokrat, revolusjonær politiker, filosof og forfatter, berømt eller beryktet for sin libertarianske seksualitet og livsstil. Hans arbeid omfatter romaner, noveller, skuespill, dialoger og politiske avhandlinger; i hans egen tid ble en del utgitt under hans eget navn, mens andre ble utgitt anonymt og han nektet for å være forfatteren. Han er best kjent for sine erotiske verker som kombinerte filosofisk samtale med pornografi, skildret seksuelle fantasier med en vektlegging på vold, kriminalitet og blasfemi mot den katolske kirke. Han var også en talsmann for ekstrem frihet, uhindret av moral, religion eller lovverk. Begrepene «sadisme» og «sadist» er avledet fra hans navn.[11]
Marki de Sade | |||
---|---|---|---|
Født | 2. juni 1740[1][2][3][4] Paris[5] | ||
Død | 2. des. 1814[1][2][4][6] (74 år) Saint-Maurice | ||
Beskjeftigelse | Romanforfatter, filosof,[7] dramatiker, skribent[7] | ||
Utdannet ved | Lycée Louis-le-Grand | ||
Ektefelle | Renée-Pélagie de Sade | ||
Far | Jean-Baptiste de Sade | ||
Mor | Marie Eleonore de Maillé[8] | ||
Barn | Armand de Sade Louis-Marie de Sade Madeleine-Laure de Sade | ||
Parti | partiløs | ||
Nasjonalitet | Frankrike[9] | ||
Gravlagt | Charenton asylum | ||
Morsmål | Fransk | ||
Språk | Fransk | ||
Periode | Vestlig filosofi | ||
Sjanger | Erotikk, filosofi, prosa, gotisk fiksjon[10] | ||
Viktige verk | The 120 Days of Sodom | ||
Påvirket av | Voltaire, Rousseau | ||
Påvirket | Apollinaire, Artaud, Simone de Beauvoir | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
De Sade var sperret inne i ulike fengsler og i et psykiatrisk sykehus i rundt 32 år av sitt liv; 11 år i Paris (hvorav 10 var tilbrakt i Bastillen), en måned i Conciergerie, to år i en festning, ett år i Madelonnettes, tre år i Bicêtre, ett år i Sainte-Pélagie, og 13 år i sinnssykehuset Charenton. Under den franske revolusjonen ble han valgt som delegat til Nasjonalkonventet. Mange av hans verker ble skrevet mens han satt innesperret. Et begrenset utvalg av hans forfatterskap har blitt utgitt på norsk, blant annet Justine eller Dydens ulykker i 1986, oversatt av Jens Bjørneboe.[12]