Fengsel
From Wikipedia, the free encyclopedia
Et fengsel er en bygning der en soner ubetinget fengselsstraff eller utholder varetektsfengsling. En som sitter i fengsel kalles fange eller i moderne tid innsatt.
Den grunnleggende fysiske avgrensingen av bevegelsesfriheten kan forekomme i kombinasjon med frarøvelsen en rekke ulike friheter og rettigheter som sosial kontakt og tilgang på informasjon.
Fengslinger kan ha ulike funksjoner som straff og tortur eller brukes for å hindre bevegelse og kontakt med omverdenen av praktiske, administrative årsaker. I Norge brukes i dag de formelle begrepene varetekt og arrest om administrativ frihetsberøvelse i forbindelse med politiets etterforskning av kriminalitet, fengselsdom og soning om straffeformen. Dom til fengselsstraff kan være betinget eller ubetinget, eventuelt en kombinasjon av de to formene. I tillegg kan man sone bøtesoning for ubetalte bøter og fengsles etter dom på sikring/forvaring.
Det første moderne fengselet, med adskilte rom for hver fange, ble oppført i USA i 1829 og det første norske rundt 1850. USA er på starten av 2000-tallet også det landet i verden med flest folk i fengsel; over 2 millioner fengslede totalt og over 700 per 100 000 innbyggere. I 2007 satt det i snitt 3 400 personer i norske fengsler, altså 91 fanger per 100 000 innbygger. Det er omtrent en dobling siden 1960, og en økning på ca. 50 % medregnet befolkningsøkningen.[1] Mens disse tallene omfatter både straffede og varetektsfengslede, kommer personer internert og innesperret av andre grunner i tillegg.