Marie Melchior Joseph Théodore de Lagrené (født 14. mars 1800 i Amiens i Frankrike, død 26. januar 1862 i Paris) var en fransk lovgiver og diplomat.

Quick Facts Født, Død ...
Marie Melchior Joseph Théodore de Lagrené
Thumb
Født14. mars 1800[1][2]Rediger på Wikidata
Amiens
Død26. apr. 1862[1]Rediger på Wikidata (62 år)
Paris
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat Rediger på Wikidata
Embete
  • Député de la Somme (18491851)
  • medlem av pairkammeret (18461848)
  • ambassador of France to Greece (18351843) Rediger på Wikidata
Utdannet vedCollège Stanislas de Paris
BarnEdmond de Lagrené
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCimetière du Montparnasse
UtmerkelserStoroffiser av Æreslegionen[3]
Storkommandør av Frelserens orden
Ridder av Karl IIIs orden

Close

Liv og virke

Han nedstammet fra en gammel picardisk adelsslekt. Han gikk inn i fransk diplomatis tjeneste i ung alder, og virket i det franske utenriksdepartement under utenriksminister Mathieu de Montmorency, som han ledsaget til Veronakongressen i 1822. Året etter ble han utsending til Russland, deretter i det Det ottomanske rike, og i 1828 ble han fransk ambassadør til Spania. Lagrené forble i tjeneste etter opprettelsen av julimonarkiet i 1830 og innehadde en rekke fremskutte stillinger i det franske diplomati.

Thumb
Qiying (2. fra høyre) med Théodore de Lagrené (2. fra venstre) i 1844

I 1843 sendte kong Louis Philippe ham til Kina der han skulle fremforhandle en handelstraktat som skulle sikre Frankrike de samme privilegier som Storbritannia hadde sikret seg ved Nanjingtraktaten. Den 24. oktober 1844 inngikk Lagrené og mandarinen Qiying Whampoaavtalen i 1844. Den legaliserte dessuten kristendommen i Kina og åpnet for kristen misjonsvirksomhet.

Etter at julimonarkiet falt i 1848 forlot Lagrené regjeringen for en kort stund. Men i 1849 ble han valgt til representant for Somme til den franske lovgivende forsamling. Der gikk han konsekvent inn for konservative anliggender som blant annet avgrensing av stemmeretten. Etter Louis-Napoléons statskupp i 1851 trakk Lagrené seg fra den franske offentlige scene.

Referanser

Litteratur

Wikiwand in your browser!

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.

Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.