Mare (mytologi)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Mare (i østlandske dialekter også muru), ofte omtalt i bestemt form som maren eller mara (eller murua), er et overnaturlig vesen i norrøn mytologi, slavisk mytologi og germansk og slavisk folketro.[2]Maren blir oftest skildret som en kvinnelig vette, en kvelerdemon, som plager sovende folk og dyr, særlig hester, ved å trykke på brystet deres, sitte eller ri på dem. Maren kan også sette seg på trær. Maren har gitt opphav til ordet mareritt om ubehagelige drømmer. Vern mot mara var stål og marekvist.
Ordet mare kan også brukes som skjellsord om en plagsom kvinne eller synonymt med en (trykkende eller knugende) plage.
Forestillingen om å «bli ridd av en mare» er blitt forklart som en kulturell tolkning av søvnparalyse, en tilstand som kan inntreffe straks før innsovning eller etter oppvåkning. Anfallet medfører en kortvarig, fullstendig eller delvis lammelse av kroppen og ofte også syns- og hørselshallusinasjoner. Søvnlammelsen kan gjøre det vanskelig å puste og gi en skremmende opplevelse av «mareritt i våken tilstand».[1]