Henry Fuseli, på tysk Johann Heinrich Füssli, (født 7. februar 1741 i Zürich i Sveits, død 16. april 1825 i distriktet Wandsworth i London), var en sveitsisk maler, tegner og kunstskribent som bodde i England fra 1765. Flere av motivene hans, som «Marerittet», skildrer overnaturlige fenomener og mytologiske figurer. Han lagde malerier for Boydell Shakespeare Gallery og skapte sitt eget Milton Gallery. Han hadde stilling som professor i maleri ved Royal Academy of Arts fra 1799 til sin død.
| Henry Fuseli Johann Heinrich Füssli | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. februar 1741 Zürich[1][2] | ||
| Død | 16. april 1825 Putney[3] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, lyriker, tegner, illustratør, grafiker, bygningstegner, kunsthistoriker, billedkunstner  | ||
| Far | Johann Caspar Füssli | ||
| Søsken | Anna Füssli[4] Hans Rudolf Füssli[4] Johann Kaspar Füssli[4] | ||
| Nasjonalitet | Sveits[5][6][7] Storbritannia[6] | ||
| Gravlagt | St. Pauls katedral | ||
| Medlem av | Royal Academy | ||
Fuselis romantiske, mystiske og teatralske stil og hans chiaroscuro-teknikk påvirket flere yngre kunstnere i Storbritannia, blant annet William Blake.
I tillegg til sitt kunstneriske virke er Fuseli kjent for et kortvarig forhold til den engelske forfatteren og tidligfeministen Mary Wollstonecraft.
«Marerittet»
- (en) The Nightmare by Johann Heinrich Füssli – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
 Det romantiske maleriet The Nightmare eller Nachtmahr («Marerittet») fra 1781 er Fuselis mest berømte bilde. Det viser en kvinne i dyp søvn, utstrakt på en seng med armene over hodet og hengende ned, iført en tynn, hvit nattkjole, med en incubus, en mannlig marerittdemon i klassisk og middelaldersk folketro og myter, sittende sammenkrøket som en tung, mørk, apeliknende figur på magen hennes. I den mørke bakgrunnen til venstre stikker det fram et hestehode med ville, oppsperrede øyne. Da bildet ble stilt ut i London i 1782, vakte det stor oppmerksomhet og interesse, blant annet for sin djerve erotiske ladning og uhyggelige fascinasjonskraft. Det ble laget et stikk av bildet som ble trykt og spredt over store områder og gjorde motivet ytterligere kjent og populært. Fuseli lagde flere versjoner av bildet og inspirerte også andre kunstnere til å gjenta motivet. «Marerittet» er blitt forstått på flere måter. Motivet er hentet fra folkelige forestillinger om demoner som plager sovende mennesker og dyr. Hesten, på engelsk en mare, altså «merr», spiller på ordlikheten med Nightmare og uttrykket «å bli ridd av en mare», marerittdemonen i tysk og nordeuropeisk tradisjon. Motivet blir også tolket som en kunstnerisk skildring av et klassisk stadium under søvnparalyse (søvnlammelse), et skremmende «mareritt i våken tilstand» straks før innsovning eller etter oppvåkning med hallusinasjoner og lammelse som gjør det vanskelig å puste.[8] |
Dido (1781)
Tekemessa and Eurysakes (mellom 1800 og 1810)
The Apotheosis Of Penelope Boothby (1792)
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
