From Wikipedia, the free encyclopedia
Marcus Miller (egentlig William Henry Marcus Miller, Jr.; født 14. juni 1959 i Brooklyn, New York) er en amerikansk jazz-komponist, produsent og multi-instrumentalist. Han er mest kjent som bassgitarist.
| Marcus Miller | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | William Henry Marcus Miller Jr. 14. juni 1959[1]  (65 år)New York[2] | ||
| Beskjeftigelse | Bassist, komponist, klarinettist, jazzmusiker, saksofonist, jazzgitarist, filmmusikkomponist, sanger, plateprodusent, bassgitarist, vokalist, produsent | ||
| Utdannet ved | High School of Music and Art | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Utmerkelser | Icon Award (2013) Offiser av Den kulturelle fortjenstorden (2018)[3] | ||
Marcus Miller vokste opp i Jamaica i bydelen Queens i en meget musikalsk familie. I 15-årsalderen ble han profesjonell bassist. Han ble med på turneer som bassist fra 16-årsalderen med Lenny White Band. Han arbeidet som studiomusiker og har medvirket på over 1500 plater.[trenger referanse]
I rundt 15 år arbeidet han som "session-musiker", noe som ga ham muligheten til å observere bandledere på nært hold og lære av dem. I denne perioden skrev han også flere arrangementer og var produsent på flere plateinnspillinger. Han var medlem av Saturday Night Live-bandet fra 1978 til 1979. Han skrev introen på Aretha Franklins I Wanna Make It Up To You. Han har spilt bassgitar på over 500 innspillinger, blant annet for Luther Vandross, Grover Washington Jr., Roberta Flack, Carly Simon, McCoy Tyner, Bryan Ferry og Billy Idol.
Som komponist og produsent produserte Miller Tutu for Miles Davis, inkludert tittelsangen – et verk som definerte Davis’s karriere sent på 1980-tallet. Han komponerte Chicago Song for David Sanborn og var med-komponist på Til My Baby Comes Home, It's Over Now, For You to Love og Power of Love for Luther Vandross.
I 1990-årene begynte Miller å produsere egne innspillinger og satte sammen band for å utnytte turneringsmulighetene.
Miller har i dag sitt eget band der medlemmene har skiftet noe over år. I 1997 samlet han markante artister i bandet Legends, med Eric Clapton (gitarer og vokal), Joe Sample (piano), David Sanborn (alto sax) og Steve Gadd (trommer).
De senere år har Marcus Miller hatt med seg blant andre Federico Gonzalez Peña (piano, keyboard) og Alex Han (sax) og turnert Europa og andre deler av verden. Dette samarbeidet har også resultert i plateutgivelsene Tutu Revisited og Renaissance.
Marcus Miller vant tre år på rad prisen «Most Valuable Player», som utdeles av National Academy of Recording Arts and Sciences (NARAS) til studiomusikere. Deretter fikk han status som «player emeritus» og kunne ikke lenger nomineres til denne utmerkelsen.
Miller har vunnet en rekke Grammy Awards som produsent for Miles Davis, Luther Vandross, David Sanborn, Bob James, Chaka Khan og Wayne Shorter. Han vant en Grammy Award for beste R&B låt i 1992, for Luther Vandross’ Power of Love. I 2001 vant han en Grammy for «Best Contemporary Jazz Album» for sitt syvende solo instrumentalalbum M2. I 2015 fikk han en Grammy for «Best Contemporary Instrumental Album» for platen Afrodeezia.
I 2012 ble Miller utnevnt av UNESCO til «Artist for Peace», og begynte sitt virke til støtte for UNESCOs «Slave Route Project».[4]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
