Marcello Mastroianni (født 28. september 1924 i Fontana Liri i Italia, død 19. desember 1996 i Paris i Frankrike) var en italiensk Oscar-nominert skuespiller.
| Marcello Mastroianni | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Marcello Vincenzo Domenico Mastrojanni 28. sep. 1924[1][2][3][4]  Fontana Liri | ||
| Død | 19. des. 1996[1][2][3][5] (72 år) Paris[6] | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, filmskuespiller | ||
| Utdannet ved | La Sapienza | ||
| Ektefelle | Flora Carabella (1950–1996)[7] | ||
| Partner(e) | 7 oppføringer
Catherine Deneuve (1971–1975)
Faye Dunaway (1968–1971)[8] Anna Maria Tatò (1976–1996) Anouk Aimée Ursula Andress Claudia Cardinale Lauren Hutton | ||
| Far | Otteno Mastroianni[9] | ||
| Søsken | Ruggiero Mastroianni | ||
| Barn | Chiara Mastroianni[9] Barbara Mastroianni[9] | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1996) Kongedømmet Italia (1924–1946) | ||
| Gravlagt | Campo Verano | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Golden Globe (1963)
Beste mannlige skuespiller ved filmfestivalen i Cannes Volpi-pokalen for beste mannlige filmrolle (1989) César-prisen (1993) Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Den europeiske filmprisen for livslang innsats (1988) (tema for: 1st European Film Awards)[10] Sølvmuslingen for beste mannlige skuespiller (1965) | ||
| Aktive år | 1938–1996 | ||
| IMDb | IMDb | ||
Liv og virke
Bakgrunn
Hans foreldre var fattige bønder. Under andre verdenskrig arbeidet han en kort periode som tegner, før han ble sendt til en arbeidsleir av tyskerne. Han klarte å rømme, og tilbrakte resten av krigen i et vindusrom i Venezia. Etter krigen dro han til Roma, der han på dagtid arbeidet som kontorist, og om kvelden begynte å spille teater.
Filmskuespiller
Han hadde sin filmdebut i 1947 i den italienske versjonen av Victor Hugos Les Misérables. Fra midten av 1950-årene etablerte han seg som internasjonal stjerne. Han var minneverdig i Federico Fellinis La dolce vita (1960).
Han var gift med en og samme kvinne fra 1948 og fram til sin død. Likevel hadde han flere omtalte kjærlighetsforhold. Mot slutten av 1960-årene med Faye Dunaway, som han traff under innspillingen av Et sted for elskende. Årene 1971–1975 hadde han et kjærlighetsforhold til den franske skuespilleren Catherine Deneuve. Henne fikk han også en datter med.
Filmer i utvalg
| År | norsk tittel | originaltittel | regissør |
|---|---|---|---|
| 1950 | En søndag i august | Domenica d'Agosto | Luciano Emmer |
| 1951 | Paris er alltid Paris | Parigi è sempre Parigi | Luciano Emmer |
| 1954 | - | Giorni d'amore | Giuseppe De Santis |
| 1956 | Deilig å være kvinne | La fortuna di essere donna | Alessandro Blasetti |
| 1957 | Hvite netter | Le notti bianche | Luchino Visconti |
| 1960 | Det søte liv | La dolce vita | Federico Fellini |
| 1961 | Natten | La notte | Michelangelo Antonioni |
| 1963 | 8½ | 8½ | Federico Fellini |
| 1963 | I går, i dag, og i morgen | Ieri, oggi, domani | Vittorio De Sica |
| 1963 | Skilsmisse på italiensk | Divorzio all'Italiana | Pietro Germi |
| 1964 | Amorøse eventyr | Tempi nostri | Alessandro Blasetti |
| 1964 | Ekteskap på italiensk | Matrimonio all'italiana | Vittorio De Sica |
| 1965 | Mannen, kvinnen og pengene | Oggi, domani, dopodomani | Eduardo De Filippo,Marco Ferreri,Luciano Salce |
| 1965 | Mannen med ballongene | L'uomo dei cinque palloni | Marco Ferreri |
| 1967 | Den fremmede | Lo straniero | Luchino Visconti |
| 1968 | Et sted for elskende | Amanti | Vittorio De Sica |
| 1970 | Leo den siste | Leo the Last | John Boorman |
| 1973 | Etegildet | La grande bouffe | Marco Ferreri |
| 1977 | En spesiell dag | Un giornata particolare | Ettore Scola |
| 1980 | Kvinnebyen | Città delle donne | Federico Fellini |
| 1982 | Natten i Varennes | Il mondo nuovo | Ettore Scola |
| 1985 | Ginger og Fred | Ginger e Fred | Federico Fellini |
| 1986 | Birøkteren | O melissokomos | Theo Angelopoulos |
| 1987 | Sorte øyne | Oci ciornie | Nikita Mikhalkov |
| 1990 | Alle har det bra | Stanno tutti bene | Giuseppe Tornatore |
| 1991 | Storkens nølende steg | To meteoro vima tou pelargou | Theo Angelopoulos |
| 1994 | Den nakne sannheten | Prêt-à-Porter | Robert Altman |
| 1996 | Tre liv og bare en død | Trois vies & une seule mort | Raúl Ruiz |
Æresbevisninger
Vunnet
- David di Donatello
- Beste mannlige hovedrolle
- 1964 I går, i dag, og i morgen
- 1965 Ekteskap på italiensk
- 1986 Ginger og Fred
- 1988 Sorte øyne
- 1995 Sostiene Pereira
- 1983 Carrer David
- 1995 Spesial David
- 1997 Carrer David (posthum)
- Beste mannlige hovedrolle
- Sølvbåndet
- Beste mannlige hovedrolle
- 1955 Giorni d'amore
- 1958 Hvite netter
- 1961 Det søte liv
- 1962 Skilsmisse på italiensk
- 1986 Ginger og Fred
- 1988 Sorte øyne
- 1991 Verso sera
- 1997 Spesial Nastro d'Argento (posthum)
- Beste mannlige hovedrolle
- Filmfestivalen i Venezia
- Gulløven
- 1990 Ærespris
- Beste mannlige hovedrolle
- 1989 Che ora è?
- Beste mannlige birolle
- 1993 Un, deux, trois, soleil
- Gulløven
- Filmfestivalen i Cannes
- Beste mannlige hovedrolle Actor
- 1970 Dramma della gelosia (tutti i particolari in cronaca)
- 1988 Sorte øyne
- Beste mannlige hovedrolle Actor
- Golden Globe
- Golden Globe for beste mannlige hovedrolle – Filmmusical eller komedie
- César-prisen
- 1993 Ærescésar
Oscar-nominasjoner
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
