Malazgirt
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Malazgirt (også Malâzgird; armensk: Մանազկերտ, Manazkert, kurdisk: Milazgird, tradisjonell engelsk benevnelse er Manzikert) er en by i provinsen Muş i østlige Tyrkia. Den ligger ved elven Murat, rundt 50 km nord for Vansjøen. Byen hadde en befolkning på 20 110 i 2008.[1]
Malazgirt | |||
---|---|---|---|
Manzikert | |||
Land | Tyrkia | ||
Provins | Muş | ||
Status | By | ||
Tidssone | EET (UTC+2) | ||
Postnummer | 49400 | ||
Areal | 1 526,71 km² | ||
Befolkning | 21 733 (2011) | ||
Bef.tetthet | 14,24 innb./km² | ||
Nettside | www | ||
Politikk | |||
Borgermester | Mehmet Nuri Balcı | ||
Malazgirt 39°08′52″N 42°32′39″Ø | |||
I oldtidens kongedømme Armenia var Manzigirt en viktig handelsplass. Slaget ved Manzikert som ble utkjempet i august 1071 skjedde i nærheten av byen. Det var et av de mest katastrofale slag i historien til Det bysantinske rike. Keiser Romanos IV ble beseiret og tatt til fange av seldsjukkenes sultan Alp Arslan. Med denne seieren kunne tyrkerne etablere seg i hjerte av Anatolia.
Forskningen har datert opprettelsen av byen Malazgirt til en gang under styret til Menua, konge av Urartu (810 – 785 f.Kr.) [2] Navnendelsen -girt som er funnet i mange toponymer i østlige Anatolia, kommer fra armenske –kert som har betydningen «bygget av». En populær armensk folkelig tradisjon som er knyttet til skriftene til Armenias historiker fra tidlig middelalder, Movses Khorenatsj (også kalt for Moses fra Khoren), hevder at Manzikert ble grunnlagt av Manaz, en av to brødre av Haik, den legendariske og eponymiske patriarken og stamfaren til alle armenere.[3] Navnet på byen var opprinnelig Manavazkert (armensk: Մանավազկերտ), men over tid ble det forkortet til Manzikert.[2]
Landområdene rundt Malazgirt tilhørte manavazyanerne, en armensk nakharar-familie som hevdet å nedstemme fra Manaz. De holdt området fram til 333 e.Kr. da kong Khosrov III Kotak («den lille») av Armenia beordret at alle medlemmer av familiens skulle legges under sverdet.[2] Han ga senere landområdene bort til en annen familie, aghibianosyanerne. Malazgirt var en befestet by,[4] og fungerte som et viktig handelssenter lokalisert i kantonen Apahunik i provinsen Turuberan i oldtidens kongedømme Armenia. Byen fungerte også som hovedstad i kaysitenes emirat fra tiden rundt 860 og fram til 964.[5] I 968 erobret den bysantinske general Bardas Fokas byen og la den inn under det bysantinske katepanatet Basprakania (Vaspurakan).[6] I 1054 gjorde tyrkerne et forsøk på å erobre byen, men ble slått tilbake av byens garnison under ledelse av general Basil Apokapes.
Slaget ved Manzikert ble utkjempet i nærheten av byen i august 1071. Det var et av de mest avgjørende nederlag i bysantinsk historie. Seldsjukksultanen Alp Arslan både beseiret og tok samtidig keiser Romanos IV til fange. Den tyrkiske seieren førte til en etnisk og religiøs omforming av Armenia og Anatolia, etableringen av seldsjukkenes sultanat Rum, og senere Det osmanske rike (som ødela Det bysantinske rike) og til sist til etableringen av republikken Tyrkia. Seldsjukkene herjet og plyndret Malazgirt, drepte det meste av befolkningen og brente byen ned til grunnen.[2]
I 1915, etter folkemordet på armenerne, hadde Malazgirt en befolkning på rundt 5 000 mennesker, og det store flertallet var armenere.[2] Byens økonomi var basert på kultiveringen av korn, handel og håndverkproduksjon. Det eksisterte to armenske kirker, Yerek Khoran Surb Astvatsatsin (Tre altre for Guds hellige mor) og Surb Gevork (Sankt Georg)[7] og en armensk skole. Som mange andre byer og landsbyer under folkemordet ble den armenske befolkningen massakrert og de overlevende deportert.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.