From Wikipedia, the free encyclopedia
Lykaonia (gresk: Λυκαονία) var et stort område i det indre av Lilleasia som befant seg nord for Taurusfjellene. Det var grenset i øst av Kappadokia, i nord av Galatia, og i vest av Frygia og Pisidia, mens det i sør strakte seg til Taurusfjellene hvor det grenset til land og befolkning som i tidligere tider ble kalt for Kilikia, og i bysantinsk tid for Isauria. Disse grensene har variert stort i ulike tider.
Lykaonia som navn er ikke nevnt av den gresk historikeren Herodot, men er nevnt av Xenofon som krysset av perserkongen Kyros den yngre på hans marsj gjennom Anatolia. Forfatteren beskriver Ikonium som den siste byen i Frygia; og i Apostlenes gjerninger i Det nye testamente,[1] har apostelen Paulus, etter at han har krysset grensen og kommet til Lystra i Lykaonia. På den annen side har den greske geografen Klaudios Ptolemaios inkludert Lykaonia som en del av provinsen Kappadokia som den var assosiert med av romerne av administrative grunner, men de to landene var klart adskilte av både Strabon og Xenofon. Lykaonia er beskrevet av Strabon som en kald region med høytliggende sletter, et sted for beite for ville esler og sauer, og den dag i dag er regionen fylt av sauer, men esler er ukjente.
Lykaonia utgjør en del av den indre høyslette i Antolia, og strekker seg mer enn 1000 meter over havet. Det lider under mangel på vann, forverret i deler av rikelighet av salt i jorden, slik at den nordlige delen som strekker seg fra området ved Iconium og til den hypersaline Tuzsjøen (Tuz Gölü, «salt sjø», på tyrkisk, kalt Tatta i oldtiden) og grensene av Galatia, er bortimot helt gold og ufruktbart. Kun mindre flekker i nærheten av Iconium og større landsbyer blir kultivert. Der hvor det er tilgang på vann er jordsmonnet fruktbart. I oldtiden ble det gitt stor oppmerksomhet til lagring og fordeling av vann, slik at mye av landet så i dag er goldt var tidligere kultivert og understøttet et stort antall byer.
Høysletten er forstyrret av en del mindre fjellgrupper av vulkansk opphav, hvor Kara Dağ i sør, noen få mil nord for Karaman, stiger opp til 2288 meter, mens Karadja Dağ, nordøst for den, skjønt av mindre høyde, presenterer en påfallende rekke av vulkanske kjegler. Fjellene i nordvest, i nærheten av Iconium og Laodicea Combusta, er avslutningen av fjellkjeden Sultanfjellene som strekker seg over en stor del av Frygia.
Lykaonerne synes i tidligere tider å ha vært i stor grad uavhengige av Persia, og var som deres naboer Kilikia et usivilisert folk av røvere, men deres land var gjennomstrukket av den store naturlige handelsvegen gjennom Anatolia, fra Sardis og Efesos til portene av Kilikia, og noen få betydelige byer vokste opp langs denne ruten. Den viktigste var Iconium som lå i den mest fruktbare området i landet, og som alltid ble ansatt av romerne til å være hovedstaden, skjønt etnologisk var den frygisk. Den er i dag kalt for Konya og ble hovedstad for det tyrkiske seldsjukkdynastiet i flere århundrer. Litt lengre nord, rett før grensen til Frygia, sto Laodicea Combusta (Ladik). Tilnavnet Combusta var for å skille den fra den frygiske byen av samme navn, og i sør ved foten av Taurusfjellene var Laranda, i dag kalt for Karaman (noe som også har gitt navn til provinsen Karamania). Derbe og Lystra, som nevnes i Apostlenes gjerninger, har vært betydelige byer, og lå mellom Iconium og Laranda. Det var også mange andre byer som ble bispedømmer i bysantinsk tid.
Lykaonia ble kristnet svært tidlig, noe besøket til Paulus vitner om, og dets kirkesystem var mer komplett organisert i endelige form i løpet av 300-tallet enn noen av de andre regionene av Lilleasia.
Etter nederlaget til Antiokos III den store, ble Lykaonia gitt av romerne til Eumenes II av Pergamon. Rundt 160 f.Kr. ble en del av det, Tetrarkiet Lykaonia, lagt til Galatia; og i 129 f.Kr. ble den østlige delen (vanligvis kalt i løpet av de følgende 200 år for Lykaonia proper) gitt til Kappadokia som en ellevte strategia. I en omjustering av provinsen i 64 f.Kr. av Pompeius etter de mitridatiske kriger ble den nordlige delen av tetrarkiet gitt til Galatia og den østlige delen av den ellevte strategia til Kappadokia. Det gjenværende ble knyttet til Kilikia. Dets administrasjon og gruppering endret seg ofte under romerne. I 371 e.Kr. ble Lykaonia først formet som en adskilt provins. I dag utgjør det en del av Tyrkias provinssystem vilyet som Konia vilyet, noe som ble innført under Det osmanske rike.
Levninger av mynter som ble preget i Lykaonia er meget begrenset. Ved å dømme fra antallet av typer og utgaver som er kjent, synes det som om mynter ble preget sporadisk og kanskje hovedsakelig for prestisje eller ved viktige anledninger (som da keiseren besøkte området).
Lykaonerne synes å ha beholdt en særskilt nasjonalitet på tiden til Strabon, men deres etniske tilknytning er ukjent. I Apostlenes gjerninger nevnes et «lykaonsk språk»,[2] noe som kan betraktes som et vitnemål på det eksisterte et innfødt språk som ble snakket av vanlige mennesker i byen Lystra i tiden rundt år 50 e.Kr. Det var antagelig først senere og under kristen innflytelse at gresk fikk innflytelse. Det er bemerkelsesverdig at i Apostlenes gjerninger blir Barnabas kalt for «Zevs» og Paulus ble antatt å ha vært «Hermes» av lykaonerne, og dette har fått en del forskere til å spekulere på om det som ble henvist til som «lykaonsk språk» faktisk var en gresk dialekt, levningen av hva som fortsatt kan bli funnet i kappadokisk gresk som er klassifisert som en særskilt gresk dialekt, og som utviklet seg fra bysantinsk gresk.[3]
Det er en teori at navnet «Lykaonia» er en gresktilpasset versjon, påvirket av det greske mannsnavnet Lykaon, av en original Lukkawanna, hvilken kan ha hatt betydningen «Landet til Lukkafolket» i et anatolisk oldtidsspråk beslektet med hettittisk.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
