Nulla poena sine lege
From Wikipedia, the free encyclopedia
Nulla poena sine lege («ingen straff uten lov») er et rettsprinsipp som fordrer at man ikke kan straffes for noe som ikke er forbudt ved lov. Dette prinsippet er akseptert og kodifisert i moderne demokratier som et grunnleggende krav til rettssamfunnet. Prinsippet kalles også lovprinsippet (legalitetsprinsippet i strafferetten), og er kodifisert i Grunnloven § 96 første ledd, samt i Straffeloven (Norge) § 14. Grunnloven § 96 første ledd hjemler dessuten domsprinsippet («nulla poena sine judicare»), som krever dom for ileggelse av straff.
Det er den tyske juristen Paul Johann Anselm von Feuerbach (1775–1833) som har gitt prinsippet sin nåværende språklige utforming. Han regnes ellers som grunnleggeren av den moderne tyske strafferetten. Grunnprinsippet nulla poena sine lege fantes rett nok også i den gamle romerretten, men prinsippet fikk en strammere og fyndigere formulering av Feuerbach.
Prinsippet retter seg ikke bare mot rettsvilkårlighet og maktmisbruk, men skal også forsvare innbyggerne mot tilbakevirkende lover innen strafferett (forbudet mot tilbakevirkende straff, se Grunnloven § 97).