Rettsprinsipp
From Wikipedia, the free encyclopedia
Et rettsprinsipp er et prinsipp brukt i rettvitenskapelig sammenheng. Betegnelsen kan i jussen beskrive alt fra egne vurderinger, en pedagogisk sammenfatning av enkeltregler til grunnleggende menneskerettigheter. Det er vanlig å bruke betegnelsen prinsipp om sammenfatninger av forskjellige normer, regler eller retningslinjer.
Prinsipper kan stå i motsetning til pragmatisme. I dagligtalen er det er en grunnleggende motsetning mellom å holde seg til prinsipper og å være pragmatisk. Det er forskjeller mellom i alle fall visse varianter av prinsippbruk og pragmatismen. I den grad prinsippene tillegges et bestemt innhold og knyttes til grunnleggende rettigheter, fjerner prinsippene seg fra pragmatismens orientering mot erfaringer og konsekvenser. Da blir prinsipptekningen nærmere det å være prinsipiell, i den vanlige betydning av ordet, og fjerner den fra pragmatismens problemorientering.
Når rettsvitenskapen henviser til prinsipper kalles det rettsprinsipper. Rettsprinsipp er ikke et entydig begrep, men det handler alltid om noe som oppfattes som overordnet og grunnleggende. Det at noe kalles et prinsipp har ikke noen selvstendig rettslig betydning. Den rettslige betydningen avhenger av hva som er grunnlaget for å kalle noe et rettsprinsipp. Noen av nåtidens rettsprinsipper har sitt grunnlag langt tilbake i historien. Nøyaktig hva et rettsprinsipp til envher tid inneholdt vil avhenge av den historiske sammenhengen.