fransk jurist og mottaker av Nobels fredspris From Wikipedia, the free encyclopedia
Louis Renault (1843–1918) var en fransk jurist og professor.[8] I 1907 ble han tildelt Nobels fredspris, særlig for sitt arbeide under fredskonferansene i Haag i 1899 og 1907. Han delte prisen med Ernesto Teodoro Moneta.
| Louis Renault | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. mai 1843[1][2][3][4] Autun | ||
| Død | 8. feb. 1918[1][2][3][4] (74 år) Barbizon | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, pedagog, universitetslærer, dommer, advokat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Université de Bourgogne | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Cimetière du Montparnasse | ||
| Medlem av | Académie des sciences morales et politiques Folkerettsinstituttet (1875–) | ||
| Utmerkelser | Nobels fredspris (1907) (sammen med: Ernesto Teodoro Moneta)[5][6] Æresdoktor Leiden universitet (1913)[7] Kommandør av Æreslegionen | ||
 |
| Nobels fredspris 1907 |
Renault ble født som sønn av en bokhandler. Han var best i sin klasse i Collège d’Autun og mottok priser i filosofi, matematikk og litteratur før han gikk til universitetet i Dijon for å ta en bachelorgrad i litteratur. Han studerte jus i Paris, fra 1861 til 1868, og tok innenfor samme periode en doktorgrad.[8]
Han underviste i jus i Dijon fra 1868 og returnerte i 1873 til Paris for å undervise i strafferett. Hans hovedinteresser var likevel internasjonal rett og han fikk en fast lærerstilling i faget i Paris i 1881.[8]
Renaults vitenskapelige produksjon var betydelig. Sammen med Charles Lyon-Caen, skrev han det ni bind store verket Traité de droit commercial (1889–1899). I tillegg til å forske foreleste han på på universiteter i Paris og militære høyskoler.[8]
Fra 1890 var Renault juridisk rådgiver for det franske utenriksdepartementet, utnevnt av Alexandre Ribot. I de påfølgende 20 årene representerte han Frankrike på internasjonale juridiske konferanser i Europa, i de forskjelligste juridiske emner. Det dreide seg om privatrett, internasjonal transport, militær luftfart, sjørett, salg av obskøn litteratur, avskaffelse av hvit slavedrift, handelsdokumenter og revisjonen av Røde Kors-traktaten fra 1864. I 1903 ble han forfremmet til ekstraordinær minister uten portefølje.[8]
Da den faste voldgiftsdomstolen ble opprettet i 1899 var Renault en av de 28 voldgiftsdommerne. Renault var i løpet av tribunalets første fjorten år, den av dommerne som oftest ble valgt av de stridende partene.[8]
Under fredskonferansene i Haag i 1899 og 1907 vant Renault rennommé som en dyktig jurist med god praktisk sans. I 1899 ble han innvalgt i to kommisjoner. Den første kommisjonen arbeidet med spørsmålet om den daværende Genevekonvensjonene fra 1864 (Den første Genevekonvensjonen) også skulle gjelde også til sjøs. Under Haagkonferansen i 1907 var hans arbeid først og fremst knyttet til å klarlegge rettigheter og plikter for nøytrale stater i krigstid. Dette arbeidet utgjorde en vesentlig del av begrunnelsen for å tildele ham Nobels fredspris i 1907.[8][9]
Utdelingen av Nobelprisen foregikk dette året ikke på annen måte enn at den ble kunngjort 10. desember 1907. Kunngjøringen ble utført av statsminister Jørgen Løvland i Nobelinstituttets festsal. Møtet var innledet ved en minnestund over kong Oscar II som døde to dager tidligere.[10][11]
Renault pensjonerte seg aldri, men døde kort tid etter et illebefinnende. Han er gravlagt på Cimetière du Montparnasse.[11]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
