Lofoten

Lofoten (nordsamisk: Lufuohttá, lulesamisk: Lufoahtta) er en øygruppe i Nordland fylke som ligger på 67. og 68. breddegrad, vest i havet nord for polarsirkelen. Øygruppens samlede areal er på 1 229,53 km². De største øyene fra øst til vest er Austvågøya 526,10 km², Gimsøya 46,36 km², Vestvågøya 411,05 km², Flakstadøya 109,76 km², Moskenesøya 185,94 km²; Værøya 15,74 km² og Røstlandet 3,60 km². Navnet Lofoten kommer trolig fra gammelnorsk ló, 'gaupe', og norrønt fotr, 'fot'; opprinnelig brukt om Vestvågøy. Det er et sammenligningsnavn, trolig brukt med utgangspunkt i de sterkt oppskårede kystlinjene i Lofoten.^[1]

De forskjellige regionrådene i Nordland.

  Medlemmer av Lofotrådet (grønn i nord)

Denne artikkelen handler om øygruppen. Se også «Lofoten» (skip) og Fotballklubben Lofoten

Lofoten
Reine i Moskenes
Geografi
Plassering		nord og vest i Vestfjorden
Areal		1 227 km²
Administrasjon
Land		Norge
Fylke		Nordland
Posisjon
Lofoten 68°19′59″N 14°39′59″Ø
Lofoten på Commons

Distriktet består av de seks kommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst, samt de deler av Hadsel som ligger på Austvågøy, med til sammen 24 178 innbyggere (1. januar 2015)^[2]. Mellom fastlandet og Lofotveggen ligger Vestfjorden. Rett nord for Lofoten ligger øygruppen Vesterålen. Lofotøyene er i dag bundet sammen av europavei 10 (foruten Værøy og Røst).

Lofoten er kjent for en særegen natur med fjell og tinder, storhav og lune viker, strender og store uberørte landområder.

Natur og geografi

Geologisk kart over Lofoten og Vesterålen.

Lofoten består av mer enn 50 prosent paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870 – 1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene mange steder i Lofoten og Vesterålen størknet raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt, for eksempel rundt Raftsundet og nedover Austvågøy. En spesiell formasjon er Hopen-intrusjonen på sydspissen av Austvågøy, bestående av 1 863 millioner år gammel granitt og mangeritt.^[3] Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på lavslettene på Vest- og Austvågøy også betydelige innslag av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870 – 1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Disse strukturene består også av grafittskifer og marmor, med innslag av jern, kvarts og mørk brungul feltspat.

Helt i vest på Moskenesøy finner vi også et enda eldre, arkeisk grunnfjellsskjold av inntil 2 500 millioner års alder, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Utover Lofoten er arkeisk grunnfjell vanlig på Hinnøya i øst og i Vesterålen i nord. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk. Dessuten er fjellene sterkt erodert – trolig stakk de opp som nunataker under siste istid.^[4]

I havet utenfor Lofoten og Vesterålen er derimot grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre sedimenter.

Lofoten var skogkledd til utpå 1800-tallet, men skogen ble brukt til materialer, brensel og beiting slik at det er lite igjen av den.^[5]

Klima

Klimadata for Lofoten Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År Normal maks. temp. °C 2 1 2 5 8 10 13 15 12 8 4 2 6,8 Normal min. temp. °C -2 -2 -2 1 6 8 11 12 8 5 1 -1 3,8 Nedbør (mm) 51 49 47 30 23 19 20 35 34 49 56 55  Diagram Alle verdier gjelder for perioden 1990−2020.  • Kilde: været i Lofoten     51   2 -2     49   1 -2     47   2 -2     30   5 1     23   8 6     19   10 8     20   13 11     35   15 12     34   12 8     49   8 5     56   4 1     55   2 -1

Kommuner

Lofoten er inndelt i seks kommuner: I tillegg ligger deler av Hadsel kommune på den østligste øya i øyriket, Austvågøy.

Nummer[6]	Kart	Våpen	Navn	Adm.senter	Folketall[7]	Areal[8]	Målform[9]	Ordfører	Parti
1856	Røst kommune		Røst	Røstlandet	460	10,13	Bokmål	Elisabeth K. Mikalsen	Andre
1857	Værøy kommune		Værøy	Sørland	683	18,64	Bokmål	Susan Berg Kristiansen	Andre
1859	Flakstad kommune		Flakstad	Ramberg	1 229	178,39	Nøytral	Trond Kroken	Senterpartiet
1860	Vestvågøy kommune		Vestvågøy	Leknes	11 619	424,63	Nøytral	Anne Sand	Senterpartiet
1865	Vågan kommune		Vågan	Svolvær	9 793	479,13	Nøytral	Vidar Thom Benjaminsen	Høyre
1874	Moskenes kommune		Moskenes	Reine	954	118,61	Nøytral	Lillian Rasmussen	LL

Kommuneinndelingshistorikk

Gimsøystraumen, 2009

• 1838: Lofoten inndeles i kommunene Vågan, Buksnes, Borge, Flakstad og Værøy.
• 1856: Gimsøy utskilles fra Vågan.
• 1915: Moskenes utskilles fra Flakstad.
• 1918: Svolvær utskilles fra Vågan.
• 1919: Hol utskilles fra Buksnes.
• 1927: Valberg utskilles fra Borge.
• 1928: Røst utskilles fra Værøy.^[10]
• 1963: Borge, Buksnes, Hol og Valberg slås sammen til Vestvågøy kommune.
• 1964: Gimsøy og Svolvær gjeninnlemmes i Vågan kommune.

Administrative inndelinger

• Kommunene samarbeider i et regionråd: Lofotrådet.
• Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Lofoten tingrett, utenom Værøy og Røst som tilhører domsmyndighetsområdet til Salten tingrett, begge under Hålogaland lagdømme.
• Distriktet utgjør virkeområdet for Lofoten prosti, utenom Værøy og Røst som sokner til Bodø domprosti, begge under Sør-Hålogaland bispedømme.
• Distriktet inngikk i det tidligere Vesteraalens og Lofotens fogderi.

Befolkningsutvikling

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Lofoten i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene fra 2002.^[11]

Kommuner	1769	1801	1855	1900	1950	2001
Flakstad	269	489	736	1 625	2 181	1 541
Moskenes	228	416	626	1 382	1 855	1 292
Røst	121	161	148	511	777	652
Vestvågøy	1 902	2 385	4 233	10 101	13 036	10 685
Værøy	154	204	188	649	1 175	768
Vågan	354	1 530	2 689	6 270	10 675	9 104
Lofoten	3 028	5 185	8 620	20 538	29 699	24 042

Tettsteder

Tettsteder i Lofoten, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):^[12]

• Svolvær – 4 630 (Vågan)
• Leknes – 3 418 (Vestvågøy)
• Kabelvåg – 1 844 (Vågan)
• Gravdal – 1 638 (Vestvågøy)
• Stamsund – 1 091 (Vestvågøy)
• Ballstad – 831 (Vestvågøy)
• Sørland – 625 (Værøy)
• Henningsvær – 488 (Vågan)
• Sørvågen – 439 (Moskenes)
• Røstlandet – 361 (Røst)
• Reine – 312 (Moskenes)
• Napp – 210 (Flakstad)

Byer

Svolvær fikk bystatus første gang som ladested i 1918, mistet bystatusen i 1964 og fikk bystatus på nytt av kommunen i 2000.^{[trenger referanse]} Leknes fikk bystatus av kommunen i 2002. Leknes er det tettstedet som har hatt størst befolkningsvekst i Lofoten og Vesterålen fra 2000 til 2008. ^{[trenger referanse]}

Politikk

Stortingsvalgene 1906-1918

Lofoten var en valgkrets i Nordlands amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.^[13] Lofoten valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Lofoten bestod av herredene Vaagan, Gimsø/Gimsøy, Borge, Buksnes, Flakstad, Svolvær i 1918, Moskenes i 1918 og Værø/Værøy med rundt 22 000 innbyggere og 9 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.^[14][15]

Valgresultat

Valgår	Venstre				Samlingspartiet				Socialistene
	1. valgomgang		2. valgomgang		1. valgomgang		2. valgomgang		1. valgomgang
	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel
1906[16]	702	37,5%	925	44,5%	463 257(Saml og L)	38,4%	530	25,5%
	353 83	23,3%	604	29,0%
1909[17]	953	38,4%	1 773	52,4%	772(FV og H) 227(FV) 88(H)	43,8%	1 581	46,7%	125	5,0%
	213	8,6%
1912[18]	2 439	72,7%			425(FV)415(H og FV)	25,0%			67	2,0%
1915[19]	1 996	65,0%			726(FV og H)	23,6%			340	11,1%
1918[20]	2 002	60,9%			648(FV)	19,7%			568	17,3%
	62	1,9%

Stortingsrepresentanter

Periode	Representant	Parti	Vararepresentant
1907–1909	Sorenskriver Christian Fredrik Nergaard Havig, Vaagan	Venstre	Fisker og herredskasserer Edvard Nikolai Joakimsen, Borge
1910–1912	Herredskasserer Edvard Nikolai Joakimsen, Borge	Venstre	Foged Jonas Pedersen, Vaagan
1913–1915	Herredskasserer Edvard Nikolai Joakimsen, Borge	Venstre	Politimester Jonas Pedersen, Vaagan
1916–1918	Gårdbruker Edvard Nikolai Joakimsen, Borge	Venstre	Overrettssakfører Olaus Svendsen Thomassen, Buksnes
1919–1921	Fyrvokter Edvard Nikolai Joakimsen, Borge	Venstre	Overrettssakfører Olaus Svendsen Thomassen, Buksnes

Kultur og idrett

Mange kunstnere bosetter seg i perioder i Lofoten på grunn av den unike naturen og det spesielle lyset som er der om vinteren. Det er derfor svært mange gallerier rundt omkring i Lofoten. På en kjøretur langs E-10 utover Lofoten vil en møte på mange små gallerier av kunstnere fra hele verden. Deriblant Galleri Ola Strand omtrent 1 mil vest for Svolvær, KaviarFactory i Henningsvær, Galleri2 og UlfM i Stamsund.

LIAF er Lofotens egen kunstbiennale, og har siden 1999 fått internasjonal samtidskunst til Lofoten. Kunstnere som har deltatt er blant annet A K Dolven, Kjersti Andvig, Lawrence Weiner, Elmgreen&Dragset, Michel Auder og Ida Ekblad.

Nordland kunst- og filmskole i Kabelvåg gir en to-årig fagskoleutdanning i film og billedkunst.

De mest kjente musikerne fra Lofoten er Sondre Justad, Kari Bremnes, Dag Kajander og Jack Berntsen.

I 1992 startet et fotballsamarbeid mellom de største fotballklubbene i øygruppen, som resulterte i stiftelsen av FK Lofoten.

Lofoten Internasjonale Kammermusikkfest ble gjennomført for første gang i 2004. Siden den gang har festivalen gjort seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Festivalen har også vært en sterk pådriver for Lofotens rike samling av konsertflygler av typen Steinway & Sons. Dette gjorde det også naturlig å etablere datterfestiavalen Lofoten Pianofestival.

Tursykkelrittet Lofoten Insomnia Race går av stabelen ved St.Hanstider hvert år. Hele Lofotveggen sykles med eller uten tidtaking og i midnattssol fra Å til Lødingen.

Lofoten er også en populær destinasjon for fjellklatring og surfing – og er internasjonalt kjent for dette.

Andre turistaktiviteter som Lofoten er kjent for er langveissykling, fjellsykling, alpinkjøring, kajakkturer, havfiske (turistfiske), havsafarier, dykking, golf, ridning og fjellturer.^[21]

Næringsveier

Utdypende artikkel: Lofotfisket

Fiske har alltid vært Lofotens viktigste næringsvei. Dette gjenspeiles i de mange rorbuene som finnes i fiskevær langs hele øygruppen. Disse buene ble brukt som husrom for tilreisende fiskere i fiskesesongen. På grunn av større og mer effektive fiskebåter, der fiskerne kan overnatte i egen båt, er behovet for slike rorbuer redusert. Derfor er de fleste rorbuene nå tilrettelagt for reiselivsvirksomhet. Reiselivet i Lofoten regnes nå som jevnstor med fiskeriene.

Galleri

• 
  Rorbuer i Stamsund
• 
  Reine i Moskenes
• 
  Trandamperi på Å i Moskenes kommune
• 
  Reine
• 
  Fiske etter skrei utenfor Flakstadøya (mars 2005)
• 
  Henningsvær
• 
  Hamnøy
• 
  Nusfjord
• 
  Svolvær
• 
  Ballstad
• 
  Moskstraumen
• 
  Stranda i Ramberg
• 
  Leknes
• 
  Å i Lofoten
• 
  Trolltindan og Trollfjorden sett fra Hinnøya.

  Foto: Simo Räsänen

Referanser

1. (no) «Lofoten» i Store norske leksikon
2. Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
3. Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89-90.
4. Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89.
5. Arvid Sveli (1990). Skogbruk i Nord-Norge : streiftog gjennom historien. Nord-Norges skogsmannsforbund. s. 129. ISBN 8290349114.
6. Statistisk sentralbyrå. «Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2008». Arkivert fra originalen 15. april 2012. Besøkt 16. januar 2008.
7. Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024). «Kvartalsvise befolkningsendringer».
8. Statens kartverk (1. januar 2014). «Arealstatistikk for 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 9. april 2014. Kolonne 4: Totalt areal: fastland og øyer: km²
9. Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008.
10. Waldemar Brøgger (1963): Norge. 2: Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen.
11. SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
12. Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2017.
13. Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69.
14. Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
15. Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
16. «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
17. «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
18. «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
19. «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
20. «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
21. «Å gjøre, Lofoten, Sommer». booking.lofoten.info (på norsk). Arkivert fra originalen 12. mars 2017. Besøkt 10. mars 2017.

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Lofoten – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Lofoten – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Turforslag til Lofoten, Vesterålen og Hinnøya på DNT og NRKs nettsted ut.no
• Planlegg fjellturer i helle Lofoten pa turportallen hiking-lofoten.net
• Lofotrådet
• Lofoten.com Nettportal for Lofoten
• Guidetolofoten.com Nyttig informasjonskilde til de som planlegger en reise til Lofoten