Livius Andronicus

Lucius Livius Andronicus (gresk Libios Andronikos), levde anslagsvis fra ca. 260 f.Kr. – ca. 203 f.Kr., var opprinnelig en greker som ble kjent som oversetter og dramatiker på latin i Roma. Han er den eldste romerske forfatter som er kjent ved navn, men han må ha bygd på en eldre litterær tradisjon i Roma. Tradisjonelt har Livius blitt sett på som en formidler av gresk litteratur i Roma, men det er også hevdet at hans oversettelser og gjendiktninger har vært et ledd i en styrking av den latinske litteraturen nettopp mot den dominansen som gresk litteratur sto for.^[1]

Livius Andronicus
Født		Lucius Livius Andronicus ca. 280 f.Kr. Tarent
Død		ca. 200 f.Kr. Roma
Beskjeftigelse		Lyriker, oversetter, skribent, dramatiker
Nasjonalitet		Romerriket

Livius Andronicus var en tidligere gresk slave fra den greske kolonien Tarentum eller Tarent (i dag Taranto, Italia) som romerne erobret i år 272. Han var først slave hos en romersk adelsmann, Livius, og underviste familiens sønner i gresk. Etter at han ble frigitt føyde han sin tidligere herres navn til sitt eget latiniserte etter romersk skikk. Deretter levde han av å undervise i gresk i Roma. I forbindelse med undervisningen i gresk oversatte han Homers Odysseen til latin, «Odysseia». Det er kanskje det første verket i historien, hvis man ser bort fra etterligninger, som ble forsøkt omsorgsfullt oversatt fra et språk til et annet. Rent språklig sett er verket ikke spesielt betydningsfullt. Det greske heksameter var for vanskelig å overføre til latin slik at han brukte det lokale versemålet saturnier isteden (etter den romerske oldtidsguden Saturnus). Bare noen få linjer har overlevd fra dette verket, men viser at han stundom var mindre heldig i oversettelsen. Verkets betydning ligger i at han gjorde den greske mytologien tilgjengelig for romerne og mytologien var en betingelse for høystemte vers. Verket ble uansett i bruk som romersk skolebok.

Deretter ble det ene greske verket etter det andre oversatt til latin, spesielt drama. Verkene har siden gått tapt, men titlene kjennes: Achilles, Aegisthus, Aiax mastigophorus og komedien Gladiolus. Livius Andronicus beholdt versemålene, men med betydelig endringer. Fra år 240 f.Kr. ble hans dramaer satt opp i Roma. Romerne regner selv dette året som deres litteraturs fødselsår. Med disse var den litterære aktiviteten i gang i Roma, og hans tittel som den romerske litteraturens far er ikke uten berettigelse.

Da punerne truet selveste Roma under den puniske krig fikk han i 207 i oppdrag å forfatte en soningshymne til Juna Regina, himmeldronningen. I en prosesjon ble hymnen sunget av 27 jomfruer (3 x 3 x 3) i en prosesjon gjennom Roma. Byen ble som bekjent berget. Dette verket hadde opplagt en slik stor suksess at Minerva-tempelet på Aventin ble åpnet for forfattere og skuespillere, en betydelig revaluering av deres sosiale status.

Fra andres sitat skal han også ha skrevet andre dikt som ikke lenger eksisterer.

Referanser

1. Heathcote William Garrod (ed.), The Oxford Book of Latin Verse From the earliest fragments to the end of the Vth Century A.D., Introduction, Oxford (1912)

Eksterne lenker

• Heathcote William Garrod (ed.), The Oxford Book of Latin Verse From the earliest fragments to the end of the Vth Century A.D., Oxford (1912) - Fragmenter av Livius' dikt på originalspråket

Portal: Litteratur