Liste over generalguvernører på Filippinene
From Wikipedia, the free encyclopedia
Liste over generalguvernører på Filippinene
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Den korrekte betegnelsen generalguvernør ble brukt om guvernøren for hele det filippinske øyriket, som i det meste av den aktuelle perioden omfattet også Ladronene (i dag: Marianas med Guam og Carolinas). De hadde residens i Manila. Ordet guvernør ble ofte brukt også, men er strengt tatt heller en betegnelse på guvernøren av en provins.
Spania etablerte seg som kolonialmakt på Filippinene fra sent 1500-tall, og beholdt denne posisjonen, med et kort avbrudd 1765–67, til landet måtte gi tapt i 1898 under den filippinske revolusjon og den spansk-amerikanske krig.
De aller fleste generalguvernørene i denne perioden var født i Spania; noen ganske få var spaniere født annetsteds. Der konsulterte kilder ikke oppgir fødeland, er det likevel å formode at Spania er det rette.
Storbritannia hadde kontrollen på Filippinene fra 1762 til 1764. Men dette ble ikke akseptert av alle, og spanske insulares med Spania i ryggen etablerte en ny hovedstad i Bacolor i provinsen Pampanga der de hadde sin egen generalguvernør.
USA kjøpte Filippinene fra Spania den 10. desember 1898, men måtte først erobre landet og kjempe mot den filippinske selvstendige republikkens militære styrker i den filippinsk-amerikanske krig før den første guvernøren/generalguvernøren kunne utnevnes. I den første fasen av krigen ble myndighet over de amerikanskskontrollerte deler av det filippinske samfunn utøvet av militærguvernører. Den første sivile guvernøren ble den senere amerikanske president William Howard Taft. Da Filippinene ble et samvelde under USA i 1935 fikk landet sin egen president.
Japan invaderte Filippinene sent 1941, og etablerte etter felttoget et regime ledet av militærguvernører. De er medtatt selv om japanerne også innsatte en marionettpresident, ettersom det var militærguvernøren som hadde den reelle makt.