Guam
amerikansk avhengig område i Stillehavet From Wikipedia, the free encyclopedia
amerikansk avhengig område i Stillehavet From Wikipedia, the free encyclopedia
Guam[lower-alpha 1] er et amerikansk territorium i det vestlige Stillehavet og den største øya i Mikronesia. Det er en av fem bebodde amerikanske biland og utgjør sammen med Nord-Marianene øygruppen Marianene. Hovedstaden er Hagåtña, tidligere kjent som Agana, mens den største byen er Dededo.
| Guam | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Guam, Guåhån | |||||||
| |||||||
| Nasjonalt motto: | |||||||
| Where America's Day Begins | |||||||
|
| |||||||
| Ligger ved | Stillehavet | ||||||
| Grunnlagt | 1898 | ||||||
| Oppkalt etter | ukjent | ||||||
| Hovedstad | Hagåtña | ||||||
| Tidssone | UTC+10 | ||||||
| Areal – Totalt | Rangert som nr. 194 544 km² | ||||||
| Vannfylt arealandel | 63,23 % | ||||||
| Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 187 153 836[1] (2020) | ||||||
| Bef.tetthet | 282,79 innb./km² | ||||||
| President | Joe Biden | ||||||
| Guvernør | Lou Guerrero | ||||||
| Offisielle språk | Engelsk, chamorro | ||||||
| Valuta | Amerikansk dollar (USD) | ||||||
| Nasjonalsang | Fanoghe Chamorro | ||||||
| ISO 3166-kode | GU | ||||||
| Toppnivådomene | .gu | ||||||
| Landskode for telefon | +1671 | ||||||
Opprinnelsesfolket var chamorroer som først bosatte seg på øya for mer enn 4000 år siden. Den første europeeren som besøkte øya var Ferdinand Magellan, på en spansk ekspedisjon den 6. mars 1521. Den første europeiske koloniseringen skjedde i 1668, da øya ble underlagt Spania. Guam var under spansk suverenitet til 1898, da øya ble gitt til USA, som følge av Den spansk-amerikanske krigen.
Guam var lenge det eneste amerikanske territoriet i Mikronesia, men som følge av den japanske invasjonen under andre verdenskrig, tok USA også kontrollen over de nordlige øyene, Nord-Marianene. Guam ble okkupert av Japan kort tid etter angrepet på Pearl Harbor og var under japansk suverenitet i mer enn to år. I løpet av okkupasjonen ble lokalbefolkningen utsatt for tvangsarbeid, tortur, halshogginger, voldtekter.[2][3] og tvunget til å assimileres til den japanske kulturen.[4] USA invaderte øya den 21. juli 1944, som en del av Stillehavskrigen, en dag som lokalt ennå feires som frigjøringsdagen.[5] I dag er den største inntektskilden Forsvarsdepartementet, mens den nest-største inntekten kommer fra turisme.
De første bosetterne var av austronesisk herkomst og bosatte seg på øya rundt år 2000 f.Kr. Disse ble senere kjent som chamorroer.[6] Da europeerne først kom til Guam levde innbyggerne på tradisjonelt vis med stamme-hierarki, der høvdingene var samfunnets lederfigurer. Den rikeste kasten, lokalt kjent som matua, var bosatt i kystområder langs øya der de hadde god tilgang på fiskeri, som var hovedinntekten for de opprinnelige bosetterne. Den laveste kasten, mana'chang, var bosatt i midten av øya og hadde lite kontakt med innbyggerne av høyere kaste enn dem selv. Sjamaner, kjent som makåhna, var opplært i medisin og praktiserte healing. Chamorroer tilba også avdøde sjeler, kjent som Taotao mo'na.[7] Flere tusen år gamle lattesteiner og steinpilarer er funnet etter de første bosetterne.
Guam ble kolonisert av Spania i 1668 og fungerte som en viktig havn for manilagallionen og andre europeere som seilte over Stillehavet.[8] For å beskytte havneområdene ble det bygget flere spanske fort langs kysten, deriblant Fort Nuestra Señora de la Soledad i Umatac, som ligger der den dag i dag. Den spanske jesuitten Diego Luis de San Vitores etablerte den første romersk-katolske kirken den 15. juni 1668. Øya ble administrert av Spania, som en del av det større Spanske Øst-India. Det utbrøt krig mellom den spanske kolonimakten og lokale chamorroer den 23. juli 1670, som varte til juli 1695. Denne krigen, i tillegg til to tyfoner i år 1671 og igjen i 1693, førte til at den lokale chamorro-befolkningen gikk fra mer enn 50 000 til færre enn 5 000.[9]
Da presten Santivores ble drept av den lokale høvdingen Mata'pang, satte den spanske kapteinen Juan de Santiago i verk tortur og undertrykkelse av de få gjenværende stammene.[10] Dette eskalerte med kaptein Damian de Esplana i 1674, som brente ned bygdene Chochogo, Pepura, Tumon, Sidia-Aty, Sagua, Nagan og Ninca.[11] Da kaptein Jose de Quiroga kom til øya i år 1680, henrettet han samtlige høvdinger, inkludert Mata'pang, Hirao og Aguarin. Chamorroer ble tvangsflyttet til bygdene Jinapsan, Umatac, Pago, Agat og Inarajan, der de fikk opplæring av den romersk-katolske kirke.[12]
Kort tid etter at Det spanske imperiet kapitulerte 11. august 1898, inngikk Spania Paris-avtalen med USA, og dermed kom Guam under amerikansk suverenitet. USA brukte Guam hovedsakelig som en stasjon for amerikanske skip som seilte til og fra Filippinene, som også var et amerikansk territorium, som følge av Paris-avtalen. USAs marine bygde baser på øya i perioden 1899-1901. Senere, som følge av den filippinsk-amerikanske krig, ble blant annet Apolinario Mabini og Emilio Aguinaldo sendt i eksil til de amerikanske marinebasene på Guam.[13] En base for amerikanske marinefartøy ble bygget her i perioden 1921-1930.
Den 8. desember 1941 ble Guam invadert av Japan. Naboøyene Nord-Marianene hadde lenge vært en del av Japan, og japanerne brukte disse øyene til å invadere og okkupere Guam. Japans okkupasjon varte i 31 måneder. I løpet av denne perioden ble det lokale chamorro-folket satt i tvangsarbeid, og fengslet eller henrettet om de ikke adlød japanske ordre. Det ble også dannet konsentrasjonsleirer for den lokale befolkningen, og flere ble torturert og tvunget til prostitusjon. Det brutale japanske regimet drepte mer enn 10 % av Guams befolkning på 20 000 .[14]
Krigen om Guam startet den 21. juli 1944, da amerikanerne tok tilbake øya fra japanske styrker. Mer enn 18 000 japanske soldater ble drept, mens bare 485 overga seg frivillig. [15] Kort tid etter tok USA også de nærliggende Nord-Marianene fra japanske styrker.
Den føderale loven Guam Organic Act ble godkjent av Den amerikanske kongressen i 1950. Ved denne loven ble Guam et såkalt uinnlemmet amerikansk territorium, som øya fortsatt er den dag i dag. Innbyggerne ble gitt amerikansk statsborgerskap, fikk store summer fra de føderale myndighetene og lagde sin første grunnlov og lovgivende forsamling. [16] Guam fikk sitt første flagg 9. februar 1948, som fortsatt er i bruk i dag.
I 2013, 2014 og 2017 har Nord-Korea kommet med en rekke trusler om å utføre et atomangrep på Guam.[17][18][19]
Guvernøren på Guam, Eddie Calvo, har lenge ønsket et amerikansk rakettforsvarssystem på øya, noe som ble godkjent av føderale myndigheter i 2013.[20][21]
Amerikanske styresmakter har også valgt å sende flere bombefly av typen Rockwell B-1 Lancer til Guam, som følge av truslene fra Nord-Korea.[22][23]
Guam har et totalareal på 549 km², som gjør øya til den største i Mikronesia, den største av Marianene og den 31. største øya under amerikansk suverenitet. Guam er den sørligste av øygruppa Marianene. Det høyeste punktet på øya er Mount Lamlam på 407 moh.[24] Guam opplever ofte jordskjelv som et resultat av å ligge på den vestlige siden av Stillehavsplaten og nær den filippinske sjøplaten. Øya oppstod da disse tektoniske platene kolliderte. Til motsetning til Nord-Marianene, er det ingen vulkaner på Guam. Øya er omringet av korallrev. Kystlinjen er dominert av mangrover, fjell og sandstrender. Mens klipper av kalkstein kjennetegner nordlige deler av øya, er det mer fjellandskap på sør-kysten. Relative lave daler er utbredt i sentrale strøk.
Guam er delt inn i 19 kommuner: Agana Heights, Agat, Asan‑Maina, Barrigada, Chalan‑Pago‑Ordot, Dededo, Hagåtña, Inarajan, Mangilao, Merizo, Mongmong‑Toto‑Maite, Piti, Santa Rita, Sinajana, Talofofo, Tamuning, Umatac, Yigo og Yona.
Klimaet er tropisk og generelt varmt og fuktig året rundt. Det er liten temperaturforandring, og temperaturen ligger på mellom 22 og 30 ℃ året rundt.[25] Månedene januar og februar regnes som den kaldeste tiden av året; den kaldeste temperaturen noensinne var 18 ℃ målt den 18. februar i 1973.[26] Årlig nedbør er ca. 2 400 mm, som gjerne kommer i regntiden mellom juli og november. Guam ligger i tyfonbeltet og risikerer tyfoner hvert år mellom oktober måned og november.[27] Etter supertyfonen Pamela i 1976, har de fleste trehus blitt byttet ut med betong.[28]
_-_DSC01150.JPG)
Ifølge CIA World Factbook har Guam en befolkning på 161 001 innbyggere i juli 2014.[30] Dette er en oppgang siden år 2000 da øya hadde 154 805 innbyggere. Den største etniske gruppen er chamorroer med 37,3 % av innbyggerne. Andre etniske grupper er filippinere (25,5 %), hvite (10 %), mikronesiere (7 %) og koreanere (2,2 %). 85 % av innbyggerne identifiserer seg som romersk-katolske. Det er to offisielle språk på Guam, engelsk og chamorro.
Kulturen er påvirket av tradisjonell chamorro-tradisjon, samt en kombinasjon fra tidligere spansk innflytelse og amerikansk kultur. Det lokale språket, musikken, dansen og maten er spesielt påvirket av forhistorisk stillehavskultur, spesielt chamorro-folket har hatt en sterk innflytelse på øyas kultur. I den spanske kolonitiden (1668-1898) konverterte mesteparten av befolkningen til katolisisme og Den romersk-katolske kirke er enda det største trossamfunnet på Guam. Språket chamorro er et malayopolynesisk språk med stor innflytelse fra både filippinske språk og spansk. Befolkningen ble under spansk herredømme tvunget til å skifte etternavn fra katolske Catálogo alfabético de apellidos, og mange har ennå spanske etternavn.
Guam er et representativt demokrati der guvernøren har den utøvende makt. Guvernøren velges hvert fjerde år. Den lovgivende forsamlingen er et parlament med femten folkevalgte senatorer. Disse velges hvert andre år. Guam velger også en representant uten stemmerett til Representantenes hus i Washington, D.C. Det politiske landskapet er dominert av Det republikanske parti og delvis Det demokratiske parti.
Matt Romney, sønnen til presidentkandidat Mitt Romney, besøkte Guam under presidentvalget i 2012. [31] Romney vant samtlige ni av delegatene under primærvalget på Guam [32]. Guvernøren Eddie Calvo støttet Romney i presidentvalget.[33]
Guam har status som et selvstyrt, uinnlemmet territorium som tilhører USA. [34] Øya står på FNs liste over ikke-selvstyrte områder.[35] FNs spesialkomité for avkolonisering overvåker implementeringen av Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk og følger den politiske utviklingen i Guam. USA er som administrasjonsmakt forpliktet til å rapportere til avkoloniseringskomiteen. FNs generalsekretær Ban Ki-moon anerkjente i august 2013 at folket i de ikke-selvstyrte områdene ikke nødvendigvis ønsker uavhengighet, men la vekt på at de bør få et valg.[36]
FN anser retten til selvstyre for folket i et område som Guam for å være oppfylt, dersom folket fritt kan velge mellom tre alternativer: 1) bli en selvstendig stat, 2) bli en assosiert stat i tilknytning til en annen uavhengig stat, eller 3) bli helt integrert i en annen uavhengig stat.[37]
En majoritet av innbyggerne ønsker derimot et tettere bånd til USA. I 2008 åpnet guvernøren for å inngå i en union med Nord-Marianene, dersom dette ville lede til at Marianene ble en amerikansk delstat.[38]
_enters_Apra_Harbor_for_a_scheduled_port_visit.jpg)
USAs militære benytter ca. 29 % av Guams totalareal som omfatter svært viktige amerikanske fly- og flåtebaser. Forsvarsdepartementet er den overveiende viktigste bidragsyter til økonomien.[39] Noen av basene er U.S. Naval Base Guam i Sumay (marinen), U.S. Coast Guard Sector Guam i Sumay (kystvakten), Andersen Air Force Base i Yigo (flyvåpenet), Apra Harbor på Orote-halvøya, Ordnance Annex i South Central Highlands (marinen), Naval Computer and Telecommunications Station i Barrigada and Finegayan (marinen), Joint Force Headquarters, Guam National Guard og Fort Juan Muna. Det amerikanske militæret har vedtatt å bygge en ny hangar og base for flyvåpenet på øya, og dermed flytte de 18 000 amerikanske soldatene fra Okinawa i Japan til Guam. Om disse planene går igjennom vil folketallet på øya øke med 40 000 og mer enn 40 % av Guams totalareal vil bli administrert av USAs militærvesen.[40]
Guams økonomi er hovedsakelig drevet av Forsvarsdepartementet og i noe mindre grad også turisme.[41][42] Til tross for at øya ikke betaler føderale skatter mottar øya også store summer fra de føderale myndighetene. Samtlige skatteinntekter går derfor til de lokale myndighetene på øya.
Med sin beliggenhet i det vestlige Stillehavet er Guam er populær turistdestinasjon for japanske turister. De fleste av turister bor i Tumon på vestkysten av øya. Til tross for at mer enn 70 % av turistene kommer fra Japan, kommer det også mange turister hit fra USA, Sør-Korea og Taiwan.[43] Mens Forsvarsdepartementet er den største arbeidsgiveren, er Continental Airlines den største private arbeidsgiveren med 1400 ansatte.[44] Økonomien har vært stabil og voksende siden år 2000, men gikk noe tilbake under Finanskrisen fra 2008.
Antonio B. Won Pat internasjonale lufthavn er øyas største flyplass og har daglig avganger til blant annet Japan og USA.
Det finnes tre universiteter på øya, som alle er i byen Mangilao: University of Guam, Guam Community College og Pacific Islands University.[45]
_(Polynesia_centered).svg)
