Limburg (Nederland)

Limburg er en provins i Nederland og ligger helt sør i landet. Det grenser til Belgia i sør og delvis i vest, Tyskland i øst og de nederlandske provinsene Noord-Brabant i vest og Gelderland i nord. Provinshovedstaden er Maastricht.

Se Limburg (Belgia) for den belgiske provinsen med samme navn

Limburg
Flagg Våpen
Provinshovedstad		Maastricht
Religioner (2003, CBS)		Katolikker 78% Hervormd/gereformeerd (protestanter) 2% Øvrige 5% Ingen 15%
Areal · land · vann · totalt		9. største 2 153 km² 56,17 km² 2 209,17 km²
Innbyggertall · totalt · tetthet		6. største 1 135 962 (1 jan. 2005) 514,2/km²
Provinssang		Waar in 't Bronsgroen Eikenhout
Politikk
Kongens kommissær		Emile Roemer
Beliggenhet
Limburg 51°13′00″N 5°56′00″Ø

Historie

Limburg har navn etter festningsbyen Limbourg som ligger ved elven Vesdre i Ardennene som i dag er i den belgiske provinsen Liège. Byen var i middelalderen sete for hertugdømmet Limburg som strakte seg inn i regionen Maas nord for byen Liège. Området som i dag utgjør den nederlandske Limburg var derimot ikke en del av denne enheten, men var delt mellom flere stater, blant annet hertugdømmet Brabant, hertugdømmet Jülich, hertugdømmet Geldern og bispedømmet Liége, foruten hertugdømmet Limburg. Et resultat av denne delingen er fremdeles synlig i form av alle dialektene som blir snakket i de ulike kommunene.

I mange hundreårer skiftet Limburg stadig eiere på grunn av deres strategiske plassering. Romerriket, Spania, Preussen, Habsburgmonarkiet og Frankrike har alle styrt Limburg. I 1673 ga Ludvig XIV av Frankrike personlig ordre til sine styrker om beleire Maastricht. Under beleiringen forsvant en av brigadegeneralene hans, grev Charles d'Artagnan og han ble siden en stor romanfigur i romanføljetongen De tre musketerer av Alexandre Dumas (1802–1870). Limburg var også stedet for mange slag under åttiårskrigen (1568–1648) hvor De forente Nederlandene til slutt drev ut spanjolene. De fleste innbyggerne i Limburg støttet spanjolene ettersom de selv var katolikker.

Etter Napoleonskrigene ble Det forente nederlandske kongedømme opprettet i 1815. Det ble opprettet en ny provins kalt Maastricht, etter administrasjonssenteret. Den første kongen, Vilhelm I ønsket ikke at navnet Limburg skulle forsvinne og insisterte på å endre navnet på provinsen til dette.

Da belgierne rev seg løs fra kongedømmet etter den belgiske revolusjonen i 1830 ble provinsen Limburg først delvis under belgisk styre. Etter Londontraktaten i 1839 ble provinsen delt i to og den østlige delen gikk til Nederland mens den vestlige delen inngikk i Belgia, en inndeling som fortsatt eksisterer.

Politikk

I mai 2008 ble de Provinciale Staten i Limburg omdøpt til Limburgs parlament som eneste provins i Nederland. Siden 2007 har Limburgs parlament hatt 47 medlemmer. I tillegg finnes det 5 gedeputeerde staten. Regjeringen av Limburg (College van Gedupteerde Staten) består av de gedeputeerde staten, guvernøren (Kongens kommissær) og provinssekretæren.

Het Gouvernement huser Limburgs parlament og regjeringen. Bygningen ligger på en øy i elven Maas. Bygningen ble åpnet av Dronning Beatrix in 1986. Maastricht-traktaten ble undertegnet i bygningen den 7. februar 1992.

Kultur

Limburg har en sterk provinsidentitet som preges av det limburgske språket og fenomener som karneval, tradisjonelle hærgrupper (17. århundre-entusiaster som kalles «Schutterijen»), fanfarekorps og så videre. Mesteparten av kulturen og tradisjoner er integrert i den katolske kirken. Limburg har også særegne matretter som er populære i Nederland, som for eksempel Limburgse vlaai (terte med frukter), asparges, Huzaren Salade (potetsalat) og forskjellige alkoholholdige drikker: Brand øl, Hertog Jan øl og Els La Vera likør. Den limburgske kulturen er for det meste identisk i både nederlandsk og belgisk Limburg.

I Nederland og Belgia er Limburg kjent som burgundisk, det vil si: Limburgere nyter livet.

Kommuner

1. Beek
2. Beesel
3. Bergen
4. Brunssum
5. Echt-Susteren
6. Eijsden-Margraten
7. Gennep
8. Gulpen-Wittem
9. Heerlen
10. Horst aan de Maas
11. Kerkrade
12. Landgraaf
13. Leudal
14. Maasgouw
15. Maastricht
16. Meerssen
17. Mook en Middelaar
18. Nederweert
19. Nuth
20. Onderbanken
21. Peel en Maas
22. Roerdalen
23. Roermond
24. Schinnen
25. Simpelveld
26. Sittard-Geleen
27. Stein
28. Vaals
29. Valkenburg aan de Geul
30. Venlo
31. Venray
32. Voerendaal
33. Weert

Geografi

De sørlige områdene av provinsen skiller seg en god del fra resten av landet og er en av de få regionene som har åser. Det høyeste punktet i Nederland, Vaalserberg, ligger på grensen mellom Nederland, Belgia, og Tyskland. Den viktigste elven er Maas som renner gjennom hele provinsen fra nord til sør. Overflaten i Limburg er stort sett dannet av avleiringer fra Maas og består av elveleie, frodig leirjord og store avleiringer av grus. I det nordlige området som lengre borte fra elveleiet består jordsmonnet av sand og torv. De store byene i provinsen er hovedstaden Maastricht i sør, og storbyområdet Sittard-Geleen og Heerlen.

Eksterne lenker

• (nl) Offisielt nettsted
• (en) Limburg (Netherlands) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Kart over provinsen
• Maastrichttraktaten
• Bilder fra Maastricht