![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/40/Sunflower_sky_backdrop.jpg/640px-Sunflower_sky_backdrop.jpg&w=640&q=50)
Liberal feminisme
feministisk retning som arbeider for likestilling gjennom politiske, rettslige og sosiale reformer innenfor rammen av det liberale demokratiet / From Wikipedia, the free encyclopedia
Liberal feminisme, eller mainstream-feminisme,[lower-alpha 1] tradisjonelt kjent på norsk som kvinnesak, er en bred hovedstrømning innen feminismen som arbeider for likestilling gjennom politiske, rettslige og sosiale reformer innenfor rammen av det liberale demokratiet og menneskerettighetene. Det er den eldste av «de tre store»[4] idétradisjonene innen feminismen og oppstod som «den første bølgen» av feminisme på 1800-tallet. Idéhistorisk kan den liberale feminismen føres tilbake til tidlige tenkere som Mary Wollstonecraft og John Stuart Mill, og i Norge særlig til Gina Krog. Liberale feminister ønsker ikke en revolusjonær omveltning av samfunnet, men «arbeider innenfor mainstream-samfunnets strukturer for å integrere kvinner i den strukturen».[5] Liberal feminisme «sies ofte å være feminismens urmor; dens lange historie strekker seg helt tilbake til opplysningstiden» og den fokuserer tradisjonelt på den offentlige sfæren.[6] Liberal feminisme med sin vekt på likestilling og konstruktivt samarbeid med myndighetene er grunnlaget for den offisielle likestillingspolitikken i mange vestlige land og innen FN-systemet.
- Må ikke forveksles med libertariansk feminisme
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/40/Sunflower_sky_backdrop.jpg/640px-Sunflower_sky_backdrop.jpg)
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/19/Gina_Krog_by_Asta_N%C3%B8rregaard.jpeg/640px-Gina_Krog_by_Asta_N%C3%B8rregaard.jpeg)
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f5/Margarete_Bonnevie%2C_President_of_the_Norwegian_Association_for_Women%27s_Rights.jpg/320px-Margarete_Bonnevie%2C_President_of_the_Norwegian_Association_for_Women%27s_Rights.jpg)
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/ff/Eva_Kolstad.jpg/640px-Eva_Kolstad.jpg)
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0e/H%C3%B8yesterettsdommer_Karin_Bruzelius.jpeg/320px-H%C3%B8yesterettsdommer_Karin_Bruzelius.jpeg)
Utgangspunktet for liberal feminisme og den liberale kvinnesaksbevegelsen – også kalt den borgerlige kvinnesaksbevegelsen – er kvinner som likeverdige statsborgere i den liberale staten, og målet er et likestilt samfunn.[7] Liberal feminisme er kjennetegnet av sitt fokus på politisk og rettslig reform.[7][8] Den liberale feminismen har tradisjonelt fokusert på kvinners rolle i samfunns- og arbeidslivet, særlig politiske rettigheter som stemmerett, rett til utdanning, rett til arbeid og likestilling i arbeidslivet. Dette er krav som primært oppstod innen den liberale feminismen.[9] Catherine Rottenberg skriver at den klassiske liberale feminismens begrunnelse var «å fremme en immanent kritikk av liberalismen, for å avsløre kjønnet eksklusjon innenfor det liberale demokratiets idé om universell likhet, særlig med tanke på det rettslige domenet, tilgangen til institusjoner og full innlemmelse av kvinner i den offentlige sfæren».[10] Moderne liberal feminisme er inkluderende og sosialt progressiv, samtidig som retningen støtter opp om samfunnets demokratiske grunnstruktur i liberale stater, og er knyttet til reformisme og sentrumsorientert politikk, gjennom at liberale feminister arbeider konstruktivt for å forbedre samfunnet innenfra dets strukturer. Liberal feminisme er også ofte nært knyttet til liberal internasjonalisme. Liberal feminisme støtter dermed parlamentarisk demokrati, rettsstat, menneskerettigheter og minoritetsvern, f.eks. for seksuelle og kjønnsminoriteter, funksjonshemmede og etniske minoriteter. Fra tiden rundt årtusenskiftet har et interseksjonelt perspektiv blitt vektlagt i økende grad av liberale feminister, i tråd med utviklingen i forståelsen av likestillingspolitikk og menneskerettigheter.[11] Den liberale feminismen er grunnleggende pragmatisk og har lagt vekt på å bygge brede allianser og konsensus om feministiske saker. Progressive menn har alltid vært viktige deltagere i liberale feministiske bevegelser. Ifølge Zhang og Rios henter den liberale feminismen primært oppslutning fra middelklassekvinner som er «mainstream» og ikke i opposisjon til de rådende sosiale strukturene. Zhang og Rios fant at den liberale feminismen og dens vekt på likestilling oppfattes som den dominante formen for feminisme i samfunnet.[12]
Den liberale eller borgerlige kvinnesaksbevegelsen sprang historisk ut av og var nært knyttet til sosialliberalismen og dens forløpere og de store liberale partiene på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, men har på 1900-tallet i økende grad blitt tverrpolitisk. I moderne tid forstås begrepene «borgerlig» og «liberal» svært bredt og inkluderende, og ikke uten videre i moderne partipolitisk sammenheng. Bevegelsen henter oppslutning fra alle som kan dele målet om kvinner som likeverdige borgere i den liberale staten. Derfor favner f.eks. Norsk Kvinnesaksforening hele spennet fra SV til Høyre.[3] Soialdemokratiske partier og regjeringer omfavnet i stor grad liberalfeminismen som grunnlag for likestillingspolitikken i løpet av 1960- og 1970-årene.[lower-alpha 2]
Begrepet «feminisme» kom først i bruk på norsk i 1970- og 1980-årene, og erstattet delvis det eldre begrepet «kvinnesak», som viste ekplisitt til den borgerlige kvinnesakstradisjonen og dermed hadde en mer avgrenset bruk.[13] Samtidig er «feminisme» et langt bredere begrep enn «kvinnesak», og videreføringen av den borgerlige kvinnesakstradisjonen omtales dermed ofte som liberal feminisme eller mainstream-feminisme for å skille den fra andre politiske retninger innen feminismen. Liberal feminisme som bred idétradisjon må ikke forveksles med libertariansk feminisme. Liberale feminister er grunnleggende opptatt av den offentlige sfæren og tilhengere av bruk av lover for å fremme likestilling.