John Stuart Mill
engelsk filosof og økonom / From Wikipedia, the free encyclopedia
John Stuart Mill (1806–1873) var en britisk filosof som også øvde innflytelse på økonomisk tenkning. Mill hadde sterk innflytelse på 1800-tallets sosialliberalisme og på politisk og etisk tenkning generelt. Han var sønn av filosofen James Mill.
John Stuart Mill | |||
---|---|---|---|
Født | 20. mai 1806[1][2][3][4] Islington | ||
Død | 8. mai 1873[1][2][4][5] (66 år) Avignon[6][7] | ||
Beskjeftigelse | Filosof, samfunnsøkonom, politiker, selvbiograf, skribent, egalitarisme, kontorist, stemmerettsforkjemper | ||
Embete | |||
Utdannet ved | University College London | ||
Ektefelle | Harriet Taylor Mill | ||
Far | James Mill[8] | ||
Mor | Harriet Burrow | ||
Parti | Det liberale parti | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Gravlagt | Cimetière Saint-Véran | ||
Medlem av | Det ungarske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences | ||
Utmerkelser | Æresdoktor ved Universitetet i Wien[9] Honorary Fellow of the Royal Society of Edinburgh Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow | ||
Signatur | |||
Filosofisk var Mill en som bygget sin tenkning på empirisme, en arv blant annet fra David Hume. Han var påvirket av utilitarismen til Jeremy Bentham og av samfunnsvitenskap generelt, og økonomisk vitenskap spesielt. I religiøse spørsmål var han markert anti-autoritær. Mills verk «The Principles of Political Economy» fra 1848 ble populær lærebok, og øvde stor innflytelse på samtiden. Mill var en produktiv forfatter og ga ut en rekke bøker om ulike emner. Temaer som han behandlet omhandler friheten natur, kvinneundertrykkelse som sosialt problem og en allmenn diskusjon av samtidens politiske ideer. Han forfattet en del også med sin kone Harriet Mill (Harriet Taylor). Mill forfektet at all moral bør bygge på menneskenes behov for lykke, glede og trygghet, i motsetning til pliktetikken til for eksempel Immanuel Kant. Handlinger som fører til lykke, er moralsk riktige nettopp av den grunn at de gjør det, mens handlinger som fører til det motsatte av lykke, er moralsk sett gale; handlinger blir slik sett vurdert primært ut fra sine konsekvenser, ikke ut fra de intensjoner som ligger til grunn for dem.