Leonard Cohen
canadisk forfatter, låtskriver, sanger og gitarist / From Wikipedia, the free encyclopedia
Leonard Norman Cohen (1934–2016) var en canadisk poet, romanforfatter, låtskriver, sanger, maler og gitarist. Karrieren strakk seg over 60 år, og helt til han døde. Cohen var blant annet companion av Canadaordenen, landets høyeste sivile utmerkelse, og han var innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame.
Leonard Cohen | |||
---|---|---|---|
Født | Leonard Norman Cohen 21. sep. 1934[1][2][3][4] Montréal[5][6] | ||
Død | 7. nov. 2016[2][3][7][8] (82 år) Los Angeles (USA, California)[9][6][10] | ||
Beskjeftigelse | Sanger og låtskriver, lyriker, gateartist, romanforfatter, skribent, musiker, pianist, manusforfatter, filmskuespiller, plateprodusent, sanger, sangtekstforfatter, forfatter, tegner | ||
Utdannet ved | 7 oppføringer
McGill University (1951–1955) (akademisk grad: bachelorgrad)
Columbia University Westmount High School Camp B'nai Brith Pripstein's Camp Mishmar Roslyn Elementary School McGill University Faculty of Law | ||
Ektefelle | Suzanne Elrod[11] | ||
Partner(e) | Marianne Ihlen Dominique Issermann Rebecca De Mornay Suzanne Elrod | ||
Far | Nathan Bernard Cohen | ||
Mor | Marsha Klonitsky | ||
Barn | Adam Cohen[6] Lorca Cohen[11][6][12] | ||
Nasjonalitet | Canada[6] | ||
Gravlagt | Mont Royal[6][13] | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Sciences[6] | ||
Utmerkelser | 19 oppføringer
Companion of the Order of Canada (2003)[6][14]
Grammy Lifetime Achievement Award (2010)[15][6] Songwriters Hall of Fame (2010)[6] Glenn Gould-prisen (2011)[6] Storoffiser av Québecs nasjonalorden (2008)[16] Governor General’s Performing Arts Award (1993)[6] Fyrstinnen av Asturias' pris for litteratur (2011)[17][18] Rock and Roll Hall of Fame (2008)[19] Canadian Music Hall of Fame (1991) Juno Award for Video of the Year (1993) Juno Award for Songwriter of the Year (1994) Grammy Award for Album of the Year (2007) (for: River: The Joni Letters)[20] Juno Award for Songwriter of the Year (2013) Juno Award for Artist of the Year (2013) Governor General's Award for English-language poetry or drama (1968) (for: Selected Poems 1956–1968)[6] Canada’s Walk of Fame (2018) Compagnon av Ordre des arts et des lettres du Québec (2015)[21] Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Prix Denise-Pelletier (2012)[22] | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Rock,[23][24][25] det talte ord,[26][25][27] folkrock,[28][25][29] sophistipop,[30][31][32] verdensmusikk,[33][34][35] softrock,[36] popmusikk,[37][38] folkemusikk,[39][40] poprock,[41][42] blues[43][44] | ||
Instrument | Gitar,[45] piano, vokal[45] | ||
Stemmetype | Bassbaryton | ||
Aktive år | 1956–2016 | ||
Plateselskap | Columbia Records | ||
Innflytelse | Federico García Lorca | ||
Nettsted | https://www.leonardcohen.com/ | ||
IMDb | IMDb | ||
Notable verk | |||
Songs from a Room, Various Positions, Old Ideas, The Future, Hallelujah, The Favourite Game, The Energy of Slaves, Parasites of Heaven, Skjønne tapere | |||
Signatur | |||
Han debuterte som poet i 1956, og utgav siden flere diktsamlinger og to romaner. Cohen debuterte med Songs of Leonard Cohen i 1967. Han ga ut 14 studioalbum. Andre artister laget over tusen innspillinger av hans sanger. Blant de mest kjente sangene hans er «Hallelujah», «Suzanne», «First We Take Manhattan» og «Bird on the Wire». Etter stor suksess med de første albumene var karrieren dalende da han kom med sin bestselgende plate I'm Your Man i 1988.
Etter en stille periode i 1990-årene gjorde han comeback med nye album og en omfattende verdensturné 2008–2013, og han var over 79 år gammel da han holdt sin siste konsert. Hans siste album, You Want it Darker, kom et par uker før han døde. Sønnen Adam Cohen ga i 2019 ut ubrukt innspilt materiale. Cohen fortsatte å gi ut diktsamlinger etter at han ble musiker. Sangtekstene hans har blitt gitt ut som diktsamlinger, og han tonesatte og spilte inn flere av diktene sine.
Cohen ble kjent for et stort publikum særlig gjennom filmmusikk og andre artisters fremføring av musikken hans. Cohen bosatte seg i USA, men hadde større suksess i Europa enn i USA. Norge var et av hans største marked. Rolling Stone rangerer Cohen som nummer 16 på en liste over de 100 fremste låtskriverne i historien. Han påvirket yngre musikere som Tom Waits og Nick Cave. Cohen hadde et smalt register i sin sangstemme, som lå i et mørkt leie.
Tekstene er skrevet på engelsk, og omhandler romantikk, religion, ensomhet, seksualitet og død. De var bare unntaksvis åpenbart politiske. Cohens tekster og musikk er påvirket av de hellige tekstene og sangene han hadde med seg fra sin jødiske oppvekst, fra det katolske miljøet i Montreal og fra forbilder som Federico García Lorca.
Cohen sammenlignes ofte med Bob Dylan. Cohens stil minner mer om fransk chanson og Jacques Brel enn om amerikansk pop og Dylan. Han fikk tilnavn som «øverstepresten av patos» (engelsk: «the high priest of pathos») og «håpløshetens gudfar» (engelsk: «goodfather of gloom»). Samtidig er tekstene hans kjent for å inneholde en blanding av alvor og skjemt, ofte tørrvittig, mørkt og ironisk. Han var kjent som perfeksjonist, og som rockens velkledde gentleman.