Leon Cooper
amerikansk fysiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Leon Neil Cooper (født 28. februar 1930 i New York) er en amerikansk fysiker og nobelprisvinner. Cooper mottok Nobelprisen i fysikk i 1972 sammen med John Bardeen og John Robert Schrieffer for deres felles utviklingen av teorien om superlederegenskapen, kjent som BCS-teori.
Leon Cooper | |||
---|---|---|---|
Født | Leon Neil Cooper 28. feb. 1930[1][2][3][4] (94 år) New York[5] | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer | ||
Akademisk grad | Doktor i fysikk- og matematikkvitenskaper | ||
Utdannet ved | Columbia University The Bronx High School of Science | ||
Doktorgrads- veileder | Robert Serber | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Medlem av | National Academy of Sciences (1975–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States) American Physical Society American Academy of Arts and Sciences American Philosophical Society American Association for the Advancement of Science[6] | ||
Utmerkelser | Guggenheim-stipendiet (1965)[7] Comstockprisen i fysikk (1968)[8] Nobelprisen i fysikk (1972) (sammen med: John Bardeen, John Robert Schrieffer)[9][10] Fellow of the American Physical Society John Jay Award | ||
Arbeidssted | Brown University University of Illinois i Urbana-Champaign | ||
Fagfelt | Teoretisk fysikk | ||
Doktorgrads- studenter | Elie Lucien Bienenstock[11] Alan Bruce Saul[11] Nathan Intrator[11] Michael Peter Perrone[11] Brian S. Blais[12] | ||
Kjent for | Cooper-par | ||
Nobelprisen i fysikk 1972 |
Cooper gikk ut fra The Bronx High School of Science i 1947 og mottok en bachelor of arts i 1951, en master of arts i 1953 og en filosofisk doktorgrad i 1954 fra Columbia University. Han tilbrakte et år ved Institute for Advanced Study og underviste ved University of Illinois og Ohio State University før han kom til Brown University i 1958.
Han har utført forskning ved ulike institusjoner, inkludert Institute for Advanced Study og Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning (CERN) i Genève i Sveits.