Lagmannsrett
nest høyeste instans i det norske rettssystemet / From Wikipedia, the free encyclopedia
Lagmannsretten er andre nivå i det norske domstolssystemet og ankedomstol for saker fra tingretten, i både sivile saker og straffesaker. Hver lagmannsrett dekker sitt lagdømme. Lagdømmene er igjen inndelt i lagsogn, som omfatter en eller flere tingretter og jordskifteretter. For hvert lagsogn er det fastsatt et rettssted. Begrepet rettskrets kan brukes om lagdømme og lagsogn.[1]
Det er seks lagmannsretter i Norge:
- Agder, i Skien, omfatter Agder med unntak av Sirdal, og Vestfold og Telemark.
- Borgarting, i Oslo, omfatter Oslo (med Bouvetøya)[2] og vestre deler av Viken.
- Eidsivating, på Hamar, omfatter Innlandet og østre deler av Viken.
- Frostating, i Trondheim, omfatter Trøndelag og Møre og Romsdal.
- Gulating, i Bergen, omfatter Vestland og Rogaland samt Sirdal i Vest-Agder.
- Hålogaland, med kontor i Tromsø, omfatter Troms og Finnmark (med Svalbard) og Nordland (med Jan Mayen).
De største lagmannsretter har en egen ankeavdeling som behandler hastesaker, så som anke over varetektsfengsling og midlertidige forføyninger, og andre saker som behandles skriftlig. Ankeutvalget tar også stilling til om sivile anker og straffeanker skal tillates fremmet eller ikke. Deltakelse i slike ankeutvalg går på omgang mellom dommerne. Disse behandles som hovedregel bare skriftlig. Der det ikke er egne ankeutvalg, går slike saker på omgang mellom alle dommerne.