La Maddalena
kommune i Italia From Wikipedia, the free encyclopedia
kommune i Italia From Wikipedia, the free encyclopedia
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
La Maddalena er en by og kommune på øya med samme navn. Byen ligger nord på Sardinia, og er en del av provinsen Sassari.
La Maddalena | |||
---|---|---|---|
Land | Italia | ||
Region | Sardinia | ||
Provins | Olbia-Tempio (2005–2016) Sassari (–2005) Sassari (2016–) | ||
Status | Kommune | ||
Innbyggernavn | Maddalenini | ||
Tilstøtende kommuner | Ingen (det er en øygruppe) | ||
Postnummer | 07024 | ||
Retningsnummer | 0789 | ||
Areal | 52,01 km² | ||
Befolkning | 10 592[1] (2023) | ||
Bef.tetthet | 203,65 innb./km² | ||
Høyde o.h. | 27 meter | ||
ISTAT-nummer | 090035 | ||
La Maddalena 41°12′51″N 9°24′30″Ø | |||
Byen ligger 2 km fra den nordøstlige kysten av Sardinia, like ved Bonifaciostredet, som skiller Sardinia og Korsika.
Som øyenes viktigste by har La Maddalena ofte vært åsted for viktige militære hendelser. Piemonteserne okkuperte byen i 1767, og Benito Mussolini ble holdt som fange her 139 år senere, før han ble flyttet til Campo Imperatore.
Det er kjent fra arkeologiske spor at øya har vært bosatt siden forhistorisk tid, men den skriftlige historien begynner med Romerriket. Øya var et stridsemne mellom republikkene Pisa og Genova på 1100-tallet og ble senere forlatt kun for å bli kolonisert på nytt av saubønder fra Korsika og senere av de første bosettere fra Sardinia på 1500-tallet.
La Maddalena har gjennomgått mange nevnendringer. Romerne kalte øya for Ilva, Fussa og Bucina, og middelalderen var øya kjent som Bicinara før den til sist fikk sitt katolske navn Santa Maria Magdalena på 1500-tallet. Etter det ble den endelig kjent som La Maddalena.
Dets lokalisering ved Bonifaciostredet hvor det går mye skipstrafikk har gitt øygruppen militær betydning. I 1793 ble den bombardert av franske revolusjonsstyrker under ledelse av en ung Napoléon Bonaparte. I 1803 etablerte britiske admiral Horatio Nelson en marinebase under 1804-blokaden av Toulon, og i 1887 etablerte den kongelige italienske marine (Regia Marina Italiana) sin marinebase der. I 1973 opprettet NATO sin marinebase.