Kålrot
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kålrot eller kålrabi (Brassica napus subsp. rapifera) er en toårig plante. Den tilhører korsblomstfamilien sammen med flere andre viktige norske grønnsaker, som hodekål. Kålroten er en gammel kulturplante og har vært dyrket i Norge fra midten av 1600-tallet. I motsetning til andre kålsorter er det kålrotknollen som spises, men i andre land, som Nederland hvor bladene heter «snijkool», blir også bladene spist.
Kålrot | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Brassica napus rapifera | |||
Populærnavn | |||
kålrot, kålrabi | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planter | ||
Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
Klasse | Tofrøbladete planter | ||
Orden | Korsblomstordenen | ||
Familie | Korsblomstfamilien | ||
Slekt | Kålslekta | ||
Art | Fôrkål | ||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | Norden |
Kålroten er rund i fasong, og størrelsen kan variere fra under 1 kilo til 3–4 kilo. Knollen er hard og fast med en lys gul farge. Kålrot er meget rik på vitamin C og kalles derfor også for «Nordens appelsin», et tilnavn som ble til i Norge under andre verdenskrig. Da var det ikke råd å få tak i appelsiner i Norge, og folk måtte i stedet ty til kålrot for å sikre tilgangen til C-vitamin.[1]