Kyrossylinderen
Fra 500-tallet f.Kr. / From Wikipedia, the free encyclopedia
Kyrossylinderen (persisk: استوانه کوروش, Ostovane-ye Kūrosh) er en keramisk leirsylinder, nå brukket i flere deler, som det er skrevet en erklæring med akkadisk kileskrift i navnet til Akamenide-dynastiets konge Kyros den store.[1][2] Den er datert fra 500-tallet f.Kr. og ble oppdaget i ruinene av Babylon i Mesopotamia (dagens Irak) i 1879.[1] Den er nå oppbevart i British Museum i London som sponset ekspedisjonen som gjenoppdaget sylinderen. Den ble skapt og benyttet som en avsetning i fundamentet som følge av Kyros’ erobring av Babylon i 539 f.Kr. da det nybabylonske rike ble invadert og underlagt Perserriket.
Teksten på sylinderen lovpriser Kyros, lister hans slekt og framstiller ham som en konge fra en linje av konger. Den babylonske kong Nabonidus, som ble beseiret og avsatt av Kyros, er fordømt som en ugudelig undertrykker av folket i Babylonia og hans lave avstamning er underforstått satt i kontrast til Kyros’ kongelige opphav. Den seierrike Kyros er framstilt som utvalgt av den fremste babylonske guden Marduk for å gjenopprette fred og orden til babylonerne. Teksten slår fast at Kyros ble ønsket velkommen av folket i Babylon som deres nye hersker og kom til byen i fred. Den anker til Marduk for beskyttelse og hjelpe Kyros og hans sønn Kambyses. Sylinderen lovpriste Kyros som en velgjører av folket i Babylonia som forbedret deres liv, sendte hjem fortrengte folk og gjenopprettet templene og helligdommene over hele Mesopotamia og andre steder i regionen. Den konkluderer med en beskrivelse av hvordan Kyros reparerte Babylons bymur og fant en tilsvarende inskripsjon plassert der fra en tidligere konge.[2]
Teksten på sylinderen har tradisjonelt blitt sett på av bibelforskere som bekreftende bevis av Kyros politikk i hjemsendelsen av det jødiske folk som følge av deres babylonske fangenskap,[3] en handling som Esras bok i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) tilskrev Kyros,[4] sa teksten refererer til restaureringen av helligdommer og at deporterte folk kunne vende tilbake til sine hjemland.[5] Denne tolkningen har blitt bestridt da teksten identifiserer kun mesopotamiske helligdommer, og nevner ikke særskilt jødene, Jerusalem eller Judea.[6]
Sylinderen har også blitt referert til av Mohammad Reza Pahlavi, den siste sjahen av Iran som den første erklæringen om universale menneskerettigheter, et syn som har blitt avvist av en del historikere som en anakronistisk og en misforståelse av sylinderens generiske vesen som et typisk utsagn gjort av en ny monark ved begynnelsen av hans regjeringstid.[7][8][9][10] Neil MacGregor, tidligere direktør for British Museum, har uttrykt at sylinderen var «det første forsøket vi kjenner om å betjene et samfunn, en stat med forskjellige nasjonaliteter og tro — en ny form for statsmannskunst.»[11] Sylinderen ble tatt i bruk som et nasjonalsymbol for Iran av den keiserlige stat som stilte det ut i Teheran i 1971 for å minnes 2 500 år med monarki i Perserriket.[12] Den 14. oktober 1971 overrakte sjahens søster, prinsesse Ashraf Pahlavi, en kopi av Kyrossylinderen til Forente nasjoners generalsekretær U Thant. Prinsessen forsikret at «arven til Kyros var arven til menneskelig forståelse, toleranse, mot, medlidenhet, og fram for alt menneskelig frihet.»[13]