Krepsdyr
underrekke av leddyr / From Wikipedia, the free encyclopedia
Krepsdyrene (Crustacea) er en stor gruppe av leddyr. Krepsdyrene er dominerende i havet og omfatter viktige dyregrupper som krabber, reker, kreps, krill, amfipoder, raudåte og tallrike andre arter av dyreplankton. De er den mest tallrike av alle grupper av marine leddyr,[1] og finnes nær sagt overalt i hav og ferskvann. Enkelte arter lever også på land. Ofte er de dyktige svømmere, eller de svever mer viljeløst som plankton i vannsøylen. Noen få er fastsittende, og noen lever som vandrende bunndyr. Enkelte arter lever som snyltere på andre dyr eller fisk. Den biologisk viktigste gruppen krepsdyr er krill, som er hovedmatkilde for fisk i verdenshavene. Hvert år fanges mer enn 10 millioner tonn krepsdyr til menneskeføde eller fôr, den vanligste bruken er fangst av reker, kreps, hummer og krabber.
Krepsdyr | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Crustacea Brünnich, 1772 | |||
Populærnavn | |||
krepsdyr | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 67 000 | ||
Habitat: | vann og fuktige steder | ||
Utbredelse: | hele verden | ||
Inndelt i | |||
|
Krepsdyrene varierer betydelig i størrelse og anatomi. Kroppens grunnform gir mange utviklingsmuligheter. Den vesle Stygotantulus Stocki er 0,1 mm lang, mens japansk edderkoppkrabbe (Macrocheira kaempferi) kan ha et klospenn på 3,8 meter. Vekten av de største krabbene kan nå 20 kg. Det store variasjonsrommet kan bidra til å forklare deres store suksess i svært ulike og ofte ugjestmilde omgivelser. Enkelte arter lever i saltsjøer i ørkenen, andre i varme strandsoner, og helt ned til 4 000 meters dybde i verdenshavene.
Krepsdyr har et hardt, ytre skjelett som individet kan vokse i gjennom hudskifte når dyret vokser. Skjelettet er ofte styrket av kalsiumkarbonat. Krepsdyrene har gjeller som tar opp oksygenet i vannet. De har grenete bein, normalt to-grenete hvor det er utvekster eller delere med flere ledd i tillegg til de primære bein-leddene. Dette er et avgjørende skille mellom krepsdyr på den ene siden, og alle andre leddyr på den andre side.
Det finnes omkring 67 000 kjente arter, men man antar at det totale antallet er mye høyere, 150 000 arter har vært antydet.[2] Det finnes mer enn 2 000 arter i og rundt Norge med Svalbard. En tidlig forsker som oppdaget og beskrev en rekke arter og grupper, var nordmannen Georg Ossian Sars.
Den fossile rekken av krepsdyr strekker seg 500 millioner år bakover til kambrium. Arten Triops cancriformis er et «levende fossil» som har vært relativt uforandret i 200 millioner år, siden trias.