Konrad Adenauer
forbundskansler, Tyskland / From Wikipedia, the free encyclopedia
Konrad Hermann Joseph Adenauer (født 5. januar 1876 i Köln i provinsen Rhinland i kongeriket Preussen, død 19. april 1967 i Rhöndorf, Bad Honnef i Nordrhein-Westfalen i Tyskland) var en tysk jurist og politiker (Zentrum, CDU). Fra 1949 til 1963 var han Forbundsrepublikken Tysklands første forbundskansler, og fra 1951 til 1955 samtidig landets første utenriksminister. Forbundsrepublikken Tysklands territorium var fra 1949 til Tysklands gjenforening i 1990, begrenset til Vest-Tyskland.
Konrad Adenauer | |||
---|---|---|---|
Født | Conrad Hermann Joseph Adenauer 5. jan. 1876[1][2][3][4] Köln (Kongeriket Preussen, Det tyske riket) | ||
Død | 19. apr. 1967[1][2][3][4] (91 år) Rhöndorf[5] | ||
Beskjeftigelse | Advokat, dommer, assessor, politiker, motstandskjemper, selvbiograf, Tysklands kanslere, kunstsamler | ||
Utdannet ved | Albert-Ludwigs-Universität Ludwig-Maximilians-Universität München Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität | ||
Ektefelle | Emma Adenauer (1904–1916) Auguste Adenauer (1919–1948) | ||
Søsken | August Adenauer[6] Johannes Franz Richard Adenauer[6] Emilie Helene Marie Louise Adenauer[6] Maria Johanna Elisabeth Adenauer[6] | ||
Barn | |||
Parti | Deutsche Zentrumspartei (1906–1933) Christlich Demokratische Union (1945–1967) | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Preussen Tyskland | ||
Gravlagt | Waldfriedhof (Rhöndorf)[8][9] | ||
Medlem av | 10 oppføringer
KStV Brisgovia Freiburg
Katholischer Studentenverein Arminia Bonn Rotary International (1928–)[10] Den tyske orden (1958–)[11] Cappellano gran croce conventuale ad honorem (1951–)[12] Deutscher Werkbund KStV Askania-Burgundia Berlin Académie des sciences morales et politiques (1964–) Heimat- und Geschichtsverein Herrschaft Löwenburg Deutsche Kolonialgesellschaft (1931–1933) (visepresident) | ||
Utmerkelser | 64 oppføringer
Karlsprisen (1957)[13]
Storkors i særlig utførelse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1954)[12] Ehrenzeichen für Verdienste um die Republik Österreich (1927) Den bayerske fortjenstorden (1958)[12] Storkors av Sydkorsordenen (1953)[12] Storkors av Den nederlandske løves orden (1960)[14][15] Storkors av Æreslegionen (1962)[12] Orden wider den tierischen Ernst (1959)[16] Storbånd av Leopoldsordenen (1956)[12] Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (1956)[12] Storkors av Den islandske falkeorden (1955)[17] Storkors av Eikekroneordenen (1957)[12] Ordensbånd av Den aztekiske ørns orden (1955)[12] Storkors av Solordenen (1953)[12] Storkors av Frigjøreren San Martins orden (1962)[14] Storkorset av Tårn- og sverdordenen (1963)[18] Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1953)[19] Æresborger av Berlin (1963–)[20] Storkorset av Isabella den katolskes orden (1967)[14][21] Schlesierschild 4. klasse av Den røde ørns orden (1918)[12] Den gylne spores orden (1955) Storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem (1964)[12] Storbånd av Den oppadstigende sols orden (1960)[14] Storbånd av Paulowniablomstenes orden (1963)[14] Storkorset av Andeskondorordenen (1955)[14] Münster historikerpris (1988) Æresdoktor ved Technischen Universität Berlin Iron Cross on white ribbon (1918)[12] Solordenen (1963)[12] Storkors av Maiordenen (1953)[12] Chiles fortjenstorden (1954)[14] Storkors i særklasse av Boyacá-ordenen (1953)[12] Den nasjonale fortjenstorden (Ecuador) (1955)[14] José Matías Delgado-ordenen (1955)[14] Den hellige treenighetens orden (1954)[14] Kroneordenen (1955)[14] Madagaskars nasjonalorden (1962)[14] Fortjenstordenen Duarte, Sanchez og Mella (1954)[14] Storkors av Løveordenen (1961)[12] Storkors av Den sivile fortjenstorden (1928) Den hvite elefants orden (1960)[14] Thailands krones orden (1955)[14] Storkors av George Is orden (1954)[14] Den afrikanske stjerneordenen (1960)[14] Tapperhetsordenen (1964) Storkors av Den nasjonale æres- og fortjenstorden (1955)[12] Rubén Darío-ordenen (1959)[12] Æresdoktor ved Waseda-universitetet[22] Honorary fellow of Weizmann Institute Æresdoktor ved Columbia University Æresdoktor ved Harvard University Æresdoktor ved universitetet i Freiburg Æresborger av Bad Honnef Æresdoktor ved Keio-universitetet Æresborger av Köln (1951) Æresdoktor ved University of Ottawa Æresborger av Bonn[23] Storkors av Kristusordenen (1956)[18] Stort ærestegn i gull med bånd av Ærestegnet for fortjenester (1956)[12] Æresdoktor ved University of Maryland[22] Verdienstkreuz für Kriegshilfe (1917)[12] Decoration for Services to the Red Cross (1922)[12] Tysk Røde kors medalje (1932)[12] | ||
President i Det parlamentariske råd | |||
1. september 1948–15. juni 1949 | |||
Forbundsrepublikken Tysklands forbundskansler | |||
15. september 1949–11. oktober 1963 | |||
Regjering | Adenauer I, II, III, IV, V | ||
Forgjenger | Ingen | ||
Etterfølger | Ludwig Erhard | ||
Forbundsrepublikken Tysklands utenriksminister | |||
15. mars 1951–6. juni 1955 | |||
Forgjenger | Ingen | ||
Etterfølger | Heinrich von Brentano | ||
Signatur | |||
Som medlem av partiet Zentrum, var Konrad Adenauer en fremstående politiker allerede under Det tyske keiserrike og Weimarrepublikken. Han var overborgermester i Köln fra 1917 til 1933, medlem av Preußisches Herrenhaus fra februar 1918 til det ble oppløst ved novemberrevolusjonen samme år, og president i det prøyssiske statsråd fra 1921 til 1933. Adenauer var gjennom hele livet en sterk talsmann for interessene til sin egen landsdel Rhinland.
Under nasjonalsosialismen ble han fratatt alle embeter, og satt i perioder også arrestert. Han avviste enhver kontakt med motstandsbevegelsen i Tyskland, som han anså nytteløs.
Adenauer var leder i CDU fra 1950 til 1966. Som president for Det parlamentariske råd, ledet han arbeidet med Tysklands grunnlov, vedtatt i 1949. Han tiltrådte i 1949 som Tysklands første kansler, i en alder av 73 år.
Adenauer oppnådde gjennom Parisavtalene, som ble inngått i 1954, politisk selvstendighet for Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland). Han bidro til å knytte landet til Vesten, og arbeidet konsekvent for europeisk integrasjon. Under Adenauer ble den sosiale markedsøkonomi innført, og landets befolkning fikk oppleve stor økonomisk vekst, gjerne kalt «Wirtschaftswunder» («det økonomiske underet»). Adenauer håpte på gjenforening av den østlige og den vestlige del av landet. Det skulle oppnås ved at velstand og frihet i vest virket så tiltrekkende på østtyskerne at Østblokken ble destabilisert («magnet-teorien»). Tysklands gjenforening ble imidlertid først realisert i 1990.
Med sin katolske bakgrunn anså han den ateistiske kommunismen som umenneskelig og fremskrittsfiendtlig. Sovjetunionen vurderte han som den naturlige etterfølger av tidligere regimer, helt fra Tsar-Russland. Det dreide seg for Adenauer om en aggressiv stormakt, økonomisk så vel som militært.
Tyskland deltok med Adenauer som kansler, ved etableringer av internasjonale organisasjoner som skulle bli forløpere til EU. Landet spilte i hans regjeringstid også en aktiv rolle i NATO.