Kongens galskap (originaltittel: The Madness of King George) er en britisk historisk dramafilm fra 1994 som er basert på en sann historie om britiske Kong Georg III, som etter 30 år på tronen begynte å vise tegn på sinnslidelser. Filmens manus er basert på Alan Bennetts skuespill The Madness of George III, fra 1991. Hovedrollen som Kong George spilles av Nigel Hawthorne, mens andre sentrale roller spilles av Helen Mirren, Ian Holm og Rupert Everett. Regi er ved Nicholas Hytner.
| Kongens galskap | |||
|---|---|---|---|
| orig. The Madness of King George | |||
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Historisk drama | ||
| Utgivelsesår | 1994 | ||
| Prod.land | Britisk | ||
| Lengde | 107 min. | ||
| Aldersgrense | 11 (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Nicholas Hytner | ||
| Produsent | Stephen Evans David Parfitt | ||
| Manusforfatter | Alan Bennett | ||
| Musikk | George Fenton Georg Friedrich Händel | ||
| Sjeffotograf | Andrew Dunn | ||
| Klipp | Tariq Anwar | ||
| Foran kamera | |||
| Hovedrolle(r) | Nigel Hawthorne | ||
| Premiere | 28. desember 1994 (USA) 24. mars 1995 (UK) | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Filmen ble meget godt mottatt av kritikerne og fikk en rekke priser. Dette inkluderer Oscar for beste «Art direction» og ytterligere tre nomineringer. Den vant også tre BAFTA-priser. Hellen Mirren vant i tillegg prisen for beste skuespillerinne ved Filmfestivalen i Cannes. Filmen ble også nominert til Gullpalmen.[1]
Filmen tar for seg den oppsiktsvekkende historien om Kong George III som regjerte på den tiden da de amerikanske koloniene gikk til krig for å bli selvstendige. Han ble regnet som en konge vel bevisst sitt ansvar, men etter å ha sittet 30 år på tronen begynte han å få stadig flere merkelige innfall. Det ble ganske snart slått fast at kongen var sinnslidende. En rekke ubehjelpelig forsøk blir gjort for å bedre kongens mentale helse, men det er først når en idealistisk og viljesterk lege dukker opp, med erfaring fra gale mennesker, at kongen blir satt under riktig psykoterapeutisk behandling. Samtidig med dette oppstår en maktkamp der hans sønn ønsker å overta tronen.
Kongen led av porfyri og, som en sekundærlidelse, manisk depresjon.
- Anmelderne
Filmen ble meget godt mottatt av kritikerne og har oppnådd så mye som 93% på Rotten Tomatoes (Fresh rating).[2] Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter og gav særlig mye ros til Nigel Hawthornes rolletolkning som Kong George.[3]
Både Dagbladet, Aftenposten, VG og Dagsavisen gav den terningkast fem.[4]
- Annet
Denne filmen var Nicholas Hytners debut som regissør.
- Nigel Hawthorne : Georg III av Storbritannia
- Helen Mirren : Queen Charlotte
- Ian Holm : Dr. Willis
- Rupert Everett : The Prince of Wales
- Anthony Calf : Fitzroy
- Amanda Donohoe : Lady Pembroke
- Rupert Graves : Robert Fulke Greville
- Geoffrey Palmer as Warren
- Julian Wadham : Statsminister
- John Wood : Edward Thurlow, 1st Baron Thurlow, Lord Chancellor
- Jim Carter : Member of Parliament
- Cyril Shaps : Dr. Pepys
- Selina Cadell : Mrs. Cordwell
- Matthew Lloyd Davies : Arthur Papendiek
- Julian Rhind-Tutt : Prince Frederick, The Duke of York
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
