![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/be/Brookfield1.jpg/640px-Brookfield1.jpg&w=640&q=50)
Kong Philips krig
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kong Philips krig, også kalt for «Den første indianerkrig», «Metacoms krig» eller «Metacoms opprør»,[1] var en bevæpnet konflikt i tiden 1675–1678 mellom den amerikanske urbefolkningen og engelske kolonister i det området som i dag er New England. Krigen er som regel navngitt etter den fremste lederen hos indianerne, Metacom, og som hadde tatt til seg den engelske navnet «Kong Philip» for å ære de tidligere vennlige forholdene mellom hans far og de opprinnelige pilegrimene fra skipet «Mayflower» som gikk i land i Nord-Amerika i 1620.[2] Krigen fortsatte i de fleste nordlige utstrekninger av New England inntil signeringen av fredsavtalen ved Casco Bay i april 1678.[3][4]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/be/Brookfield1.jpg/640px-Brookfield1.jpg)
Høvding Metacom (ca. 1638-1676), eller kanskje Pometacom, var den andre sønnen til Massasoit, høvding av Wampanoagfolket, hadde sameksistert i fred med pilegrimene. I 1662 etterfulgte Metacom som høvding over sin stamme. Han reagerte på de europeiske bosetterne fortsatte å trenge seg inn på stammens landområder. Ved Taunton i 1671 ble han ydmyket da kolonistene tvang ham til å signere på en ny fredsavtale som innebar at indianerne måtte overlevere sine geværer. Da styresmaktene i kolonien Plymouth fant det for godt å henge tre wampanoagere i 1675 for drapet på en kristen indianer, var det nok for Metacom. Sammen med sine allierte satte han i gang en samordnet angrep på kolonibyene i regionen. Innledningsvis det første året hadde Metacoms krigere en del seire, men deretter begynte indianernes allianse å smuldre opp. Ved slutten av krigen var wampanoagere og deres allierte, Narragansettfolket, helt utradert. Metacom innså nederlaget og trakk seg tilbake til forfedres hjem ved Mount Hope, en høyde ved dagens by Bristol på Rhode Island hvor han siden ble drept mens han spaserte i skogen.
Denne krigen var den enkeltstående største ulykke som skjedde på 1600-tallet puritanske New England og har blitt vurdert som den dødeligste krigen i historien til den europeiske bosetningen i Nord-Amerika i forhold til befolkningstallet.[5] I tidsrommet av ikke mer enn et år ble tolv av regionens byer ødelagt og mange flere ble skadet, koloniens økonomi ble ruinert, og dens befolkning redusert, og mistet rundt en tiendedel av alle menn tilgjengelig for militærtjeneste.[6][7] Mer en halvparten av byene i New England ble angrepet indianerne.[8]