Kommuniststat

Kommuniststat er er en vanlig betegnelse for en stat styrt av et kommunistisk parti, enten som eneste parti i landet, eller som det dominerende partiet, og at staten følger den kommunistiske ideologien som overordnet politisk mål. Kommunisme er, ifølge marxistisk terminologi, et statsløst og klasseløst sosialt system, og omfatter dermed ingen regjering eller stat i det hele tatt.^[1] Karakteristisk for staten i en kommunistisk stat er at det er et ettpartisystem der det regjerende partiet bekjenner seg til marxisme-leninisme.

Sovjetiske flagg med profilen til de tre fremste kommunistiske ideologer: Karl Marx, Friedrich Engels, og Vladimir Lenin.

Kommuniststater kan også tillate andre, ikke-kommunistiske partier å delta i det politiske livet i staten, men det kommunistiske partiet er da gjerne gitt en spesiell eller dominerende rolle i staten. Dette kan være nedfelt i grunnloven. Statlige institusjoner og partiinstitusjoner kan derfor være tett sammenvevd. Grunnen til at ikke-kommunistiske partier kan være tillatt er ønsket om å gi inntrykk av flerpartisystem, men som oftest hadde disse partiene liten reell innflytelse.^[2]

De fleste kommuniststater hadde planøkonomi (kommandoøkonomi). Det er imidlertid noen unntak fra dette, ikke minst Kina, som fra 1980-tallet gikk over til markedsøkonomi i stor grad.^[2]

De politiske reformene til den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov kjent som perestrojka og sosioøkonomiske vanskeligheter førte imidlertid til revolusjonene i Øst-Europa i 1989, till at alle kommuniststatene i østblokken utenom Sovjetunionen kollapset.^[3][4] Følgene av sammenbruddet av disse statene bidro også til politiske transformasjoner i Sovjetunionen og Jugoslavia og flere andre ikke-europeiske kommuniststater.

Kommuniststater

Kart over nåværende (2011) kommuniststater.

Mellom juni 1989 og april 1991 holdt hvert kommunist- eller tidligere kommunistland i Sentral- og Øst-Europa og Sentral-Asia – og i tilfellet Sovjetunionen og Jugoslavia, alle konstituerende republikker – konkurransedyktige parlamentsvalg for første gang på mange tiår. Noen valg var bare delvis frie, mens andre var fullstendig demokratiske.^[2]

Land som fortsatt er kommuniststater er som følgende:

• Nord-Korea (siden 1948)
• Kina (siden 1949)
• Cuba (siden 1959)
• Laos (siden 1975)
• Vietnam (siden 1976)

Tidligere kommuniststater

Kart over land som tidligere var kommunistiske.

Europa

• Sovjetunionen (1922–1991)
• Øst-Tyskland (1949–1990)
• Tsjekkoslovakia (1948–1989)
• Ungarn (1919, 1948–1989)
• Polen (1947–1989)
• Bulgaria (1946–1990)
• Jugoslavia (1945–1992)
• Albania (1946–1992)
• Rumenia (1946–1989)

Afrika

• Etiopia (1974–1991)
• Angola (1976–1991)
• Mosambik (1975–1989)
• Republikken Kongo (1970–1991)
• Benin (1972–1989)
• Somalia (1960–1991)
• Zimbabwe (1980–1991)
• Madagaskar (1975–1992)

Asia

• Sovjetunionen (1922–1991)
• Mongolia (1924–1992)
• Kambodsja (1975–1979)
• Afghanistan (1978–1992)
• Sør-Jemen 1967–1990

Amerika

• Grenada (1979–1983)

Terminologi

Paradoksalt har ingen kommunistisk stat har noen gang kalt seg for en «kommuniststat», og ifølge den engelske forfatteren David Ramsay Steele er begrepet «kommuniststat» en oppfinnelse av utenlandske observatører: «Blant vestlige journalister refererte begrepet «kommunist» utelukkende til regimer og bevegelser knyttet til Komintern (Den kommunistiske internasjonale) og dens avkom: regimer som insisterte på at de ikke var kommunistiske, men sosialistiske, og bevegelser som knapt var kommunistiske i noen forstand.»^[5] Det problematiske ved dette er at den åpenbare forskjellen mellom sosialisme og kommunisme opphører. Skillet mellom sosialist og kommunist, ofte med støttende definisjoner som sosialdemokratisk eller demokratisk sosialist, ble allment for å framheve forskjellen, selv om alle kommunistiske partier, i tråd med tidligere bruk, fortsatte å beskrive seg selv som sosialistiske.^[6] Andre selvbeskrivelser brukt av kommunistiske stater er for eksempel nasjonaldemokratiske, folkedemokratiske, og arbeider- og bondestater.^[7]