![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/98/Hertug_Knud_af_Estlands_v%25C3%25A5ben.jpg/640px-Hertug_Knud_af_Estlands_v%25C3%25A5ben.jpg&w=640&q=50)
Knud Valdemarsen
hertug av Estland, Blekinge og Lolland / From Wikipedia, the free encyclopedia
Knud Valdemarsen (født ca. 1205, død 15. oktober 1260) var hertug av Estland (Reval), Blekinge og Lolland, sønn av Valdemar Seir og hans elskerinne Helena Guttormsdatter, datter av den svenske jarlen Guttorm og enke etter Esbern Snare.[1]
Knud Valdemarsen | |||
---|---|---|---|
![]() Våpen fra nordøstre korsskæringspillar i Sankt Bendts Kirke | |||
Født | 1205![]() | ||
Død | 5. okt. 1260![]() | ||
Beskjeftigelse | Aristokrat ![]() | ||
Ektefelle | Hedevig Svantepolksdatter | ||
Far | Valdemar II av Danmark | ||
Mor | Helena Guttormsdatter | ||
Søsken | 7 oppføringer
| ||
Barn | Svantepolk av Viby Erik Knudsen av Sønderhalland | ||
Nasjonalitet | Danmark | ||
Gravlagt | St. Bendts kirke | ||
Den gamle korsfareren Esbern Snare døde hjemme på Sæbygård, og det ble sagt at det var hans kone som skubbet ham ned trappen fordi hun var blitt gravid med kongen og tenkte på barnets arverett.[2] Arild Huitfeldt nøyde seg med å skrive at Esbern Snare falt ned trappen på Sæbygård og brakk halsen i fallet.[3]
Etter den danske erobringen av Estland i 1222 gjorde Knuds far ham til landets første hertug. Men alt i 1223 reiste esterne seg til opprør, og Knud forlot Estland da den tyske Sverdbroderordenen fordrev danskene og la under seg Estland. Han beholdt likevel tittelen «hertug av Estland» helt til 1232, da han i stedet ble utnevnt til hertug av Blekinge. Ettersom Knud var født utenfor ekteskap, kunne han ikke arve tronen. I 1246 støttet han som hertug av Blekinge sine halvbrødre Abel og Christoffers opprør mot broren deres, kong Erik Plogpenning.[4]