Erik Knudsen av Sønderhalland

Erik Knudsen (circa 1255 - 1304) var hertug i Sønderhalland til sin død i 1304.

Erik Knudsen av Sønderhalland
Død		1304
Far		Knud Valdemarsen
Mor		Hedevig Svantepolksdatter
Søsken		Svantepolk av Viby
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Gravlagt		St. Bendts kirke

Han var yngste sønn av Knud Valdemarsen (uekte sønn av Vademar Sejr) og hustru Hedvig, en pommersk fyrstedatter.^[1] Yngre broder till svenske lagmannen Svantepolk Knutson til Viby og Strömsrum. Broder till grevinnen Lucie av Gleichen og hertuginnen Marina av Pommern. Eriks systerdotter Anastasia blev fyrstinnen i Mecklenburg.

Liksom flere av sine slektninger, måtte han under Erik Klipping vente på de len som han som kongelig etterkommer mente å ha krav på. Men da opposisjonen mot kongen fikk overhånd ble Erik først gjort til drost i 1283, og året etter ble han forlent med de fire sydligeste herredene i Halland under navn av hertugdømme.^[2] I 1285 ble han slått til ridder av den svenske kongen Magnus Ladulås.

Han døde i 1304 ble begravet hos sin far og farfar i St. Bendts kirke i Ringsted. Hans hustru Elisabeth/Lisbeth, som fremdeles levde i 1317, hadde født (troligen circa 1295) ham sønnen Barnim (Barnum) som skrev seg til Skarsholm i Sjælland. Eriks etterkommere oppnådde ikke fyrstelige stillinger, men de førte i deres skjold liksom ham en kronet løve over 10 hjerter eller sjøblad.

Referanser

1. C. Weeke (1890). «Erik, Hertug i Sønderhalland». Dansk biografisk Lexikon, Bricka. Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn). Besøkt 21. januar 2017.
2. Kr. E. «Erik, Hertug af Sønderhalland». Salmonsens Konversationsleksikon. A/S J. H. Schultz Forlagsboghandel. Besøkt 21. januar 2017.

Portal: Danmark