Patriark Kirill (russisk: Патриарх Кирилл; født Vladimir Mikhajlovitsj Gundjajev [Владимир Михайлович Гундяев], den 20. november 1946 i Leningrad i Sovjetunionen) er den russisk-ortodokse patriark av Moskva og hele Russland, og dermed overhode for den russisk-ortodokse kirke. Han ble valgt den 27. januar 2009, etter å ha vært locum tenens siden 6. desember 2008 av patriarkalsetet etter patriark Aleksij IIs død. Han ble formelt innsatt i embedet den 1. februar 2009.
- For mannsnavnet, se Kirill (navn).
| Kirill | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Владимир Михайлович Гундяев 20. nov. 1946[1][2][3][4]  (77 år)St. Petersburg | ||
| Beskjeftigelse | Ortodoks prest (1969–), efterretningsagent, Eastern Orthodox bishop (1976–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | St. Petersburgs teologiske akademi | ||
| Søsken | Nikolaj Gundjajev | ||
| Nasjonalitet | Russland (1991–) Sovjetunionen (–1991) | ||
| Utmerkelser | 23 oppføringer
Ordenen folkenes vennskap (1988)
Sankt Mesrop Mashtots-ordenen Vennskapsordenen (1995) Jubileumsmedaljen i anledning av 50-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 65-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Medalje ved Moskvas 850-årsjubileum Republikkens orden 1. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (2016) 1. klasse av Sergij Radonezjskij-ordenen Æresdoktor ved Voronezh-universitetet (2011–)[5] Æresdoktor ved Statsuniversitetet i St. Petersburg Order of Bethlehem (2012) Order św. Marii Magdaleny 1 stopnia (2012)[6] Ordenen for vennskap mellom folkene (2009) Aleksander Nevskij-ordenen (2011) Andreasordenen 1. klasse av Jaroslav den vises orden Order of the Holy Passion Bearer Saint Nicholas II Duslikordenen Q4311731 Sheref Order Dostyk-ordenen av første klasse Russian Award “The best books, publishing houses, projects” | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
Bakgrunn
Kirill – født Vladimir Mikhajlovitsj Gundjajev – er selv sønn av en prest, og begynte på Leningrad presteseminar i 1965.
I 1970 ble han teol.kand. med et eksamensarbeide om kirkens hierarki, etter at han den 3. april året før hadde mottatt tonsuren av metropolitten av Leningrad og Novgorod, og blitt viet til hierodiakon of hieromunk, da han også fikk navnet Kirill.
Etter avslutning av prestestudiene ble han i 1970 sekretær for metropolitt Nikodim (Rotov) av Leningrad. I 1971 ble han utnevnt til Moskvapatriarkatets representant til Kirkenes Verdensråd og har siden da vært aktivt involvert i Moskvapatriarkatets økumeniske arbeid. Han var rektor for det ortodokse presteseminar i Leningrad 1974-84.
Biskop
14. mars 1976 ble han viet til biskop av Vyborg og hjelpebiskop i Leningrad bispedømme. Han fikk tittelen erkebiskop (men var fortsatt hjelpebiskop) i 1977. Fra 1978 til 1984 hadde han ansvaret for de stavropegiale menighetene i Finland. Den 26. desember 1984 ble han erkebiskop av Smolensk og Vjazma (bispedømmet omdøpt til Smolensk og Kaliningrad i april 1989), fra februar 1991 som metropolitt. 14. november 1989 ble han formann for Moskvapatriarkatets mellomkirkelige avdeling og permanent medlem av Den hellige synode.
Den konservative fløy av kirken har kritisert Kirill for økumenikken siden 1990-årene. I 2008 ble han åpent beskyldt av biskop Diomid av Anadyr og Tsjukotka for kommunion med den katolske kirke.[7]
Journalister i avisene Kommersant og Moskovskij Komsomolets anklaget Kirill for å ha profittert på og misbrukt det privilegium for tollfri import av sigaretter som kirken ble gitt på midten av 1990-årene og kalte ham «tobakksmetropolitten». Angivelig var kirkens mellomkirkelige avdeling blitt Russlands største leverandør av utenlandske sigaretter.[8]
Patriark
Han ble i 2009 patriark av Moskva og hele Russland, og dermed overhode for den russisk-ortodokse kirke. Han ble valgt den 27. januar 2009, etter å ha vært locum tenens siden 6. desember 2008 av patriarkalsetet etter patriark Aleksij IIs død. Valget ble foretatt av en komité bestående av 702 delegater fra om lag 30 nasjonaliteter fra 64 land som representerte presteskap og lekfolket i alle bispedømmer samt representanter for de kirkelige institusjoner, hvorav hver tiende delegat var kvinne. Metropolitt Kirill ble valgt med 508 av 677 gyldige stemmer mot Kalugas og Borovsks metropolitt Kliment, Moskvapatriarkatets kansellisjef, som fikk 169 stemmer. Metropolitt Filaret, overhode for den ortodokse kirke i Belarus, som var den tredje kandidaten som den russisk-ortodokse kirkes bispemøte hadde utsett, trakk tilbake sitt kandidatur til fordel for metropolitt Kirill innen kirkemøtet gikk til avstemning. Metropolitt Vladimir av Kiev, overhode for Moskvapatriarkatets kirke i Ukraina, uttalte også sin støtte for metropolitt Kirill før avstemningen.[9][10] Han ble formelt innsatt i embedet den 1. februar 2009.
I november 2011 reiste patriarken til Damaskus. Der møtte han Ignatius IV, patriark for den antiokensk-ortodokse kirke, og oppfordret det syriske folk til å overvinne sine motsetninger på fredelig vis.[11]
I august 2012 ble Kyrill første russisk-ortodokse kirkelige overhode som besøkte Polen. Under den fire dager lange reisen[12] undertegnet han i en høytidelig seremoni i kongeslottet i Warszawa, sammen med den katolske erkebiskop Józef Michalik, formann for den polske katolske bispekonferanse, et fellesbudskap til Russlands og Polens folk, der de to kirker forpliktet seg til å virke for de to lands forsoning.[13]
Russlands krig mot Ukraina
Kirill har omtalt Russlands invasjon av Ukraina 2022 som aktuelle hendelser og har unngått å bruke begreper som krig eller invasjon.[14]
Moskva-patriarkatet ser på Ukraina som en del av sitt kanoniske territorium. Kirill mener den russiske arméen har valgt en veldig riktig vei [15] og gir åpen støtte til krigføringen mot Ukraina.[16][17]
6. mars 2022, under en messe for å feire det som i russisk-ortodoks tradisjon kalles tilgivelsessøndagen, forsvarte han Russlands angrep mot Ukraina og hevdet at det var nødvendig å støtte Donbas. Han hevdet at Ukraina i 8 år har begått et folkemord i Donbas-regionen. Han hevdet at Ukraina vil påtvinge Pride-parader på folket. Han mente at man kan ikke tilgi uten at det først er rettferdighet, ellers er det kapitulasjon og svakhet.[18]
Kirill ser på homofiles Pride-parader som en del av grunnen til Russlands krigføring mot Ukraina.[19] Han mener krigen ikke er fysisk, men metafysisk viktig.[20]
I et brev til Kirkenes Verdensråd sendt i mars 2022, forsvarte Kirill angrepet på Ukraina, begrunnet med at flere land ble medlemmer i NATO, at russisk språk må beskyttes, og at Ukraina fikk sin egen ortodokse kirke. Han kom ikke med noen kondolanser for drepte ukrainere.[21][22]
27. mars 2022 uttrykte Kirill sin støtte for russiske styrker i Ukraina, priset dem for å utføre sin militære plikt, og ønsket dem hjelp fra Gud.[23]
3. april 2022, etter Butsja-massakren, i hovedkatedralen for den Russiske Armé, berømmet han de russiske soldatene i Ukraina og hevdet at Russland er fredelig. [24]
Reaksjoner
Representanter for Vatikanet har kritisert Kirill for manglende vilje til å søke fred i Ukraina.[25]
16. mars 2022 ble et videomøte avholdt mellom patriark Kirill og pave Frans. Pave Frans advarte Kirill mot å gjemme seg bak religion for å rettferdiggjøre væpnet aggresjon og erobring, og sa at selv om man tidligere har man snakket om hellig krig eller rettferdig krig, så går ikke det lenger.[26]
Den russisk-ortodokse St Nikolas-kirken i Amsterdam, Nederland har sagt at det ikke lenger er mulig å funksjonere innenfor Moskva-patriarkatet på grunn av Kirill sin holdning til Russlands invasjon av Ukraina, og søker i stedet kontakt med patriarken i Konstantinopel.[27]
Den ortodokse kirken i Litauen har markert at de tar avstand fra det politiske synet og virkelighetsforståelsen til Kirill.[28]
Også i Tyskland, Polen, de baltiske landene og USA har russisk-ortodokse ledere tatt avstand fra Kirill på grunn av hans forhold til den militære spesialoperasjonen mot Ukraina.[29]
10. april 2022 offentliggjorde 200 prester fra den ukrainske ortodokse kirke under Moskva-patriarkatet en åpen anmodning til biskopene i andre østlige ortodokse kirker om å samles for å vurdere om Kirill har begått kjetteri ved å preke om doktrinen om den russiske verden. De så det som en moralsk forbrytelse å velsigne krigen mot Ukraina og fullt ut støtte den aggressive naturen til russiske styrker på ukrainsk territorium. De anførte at de kan ikke fortsette med noen form for underordning for Moskva-patriarken. De anmodet om at biskopmøtet skulle ta fra ham retten til å holde den patriarkalske tronen.[30]
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
