Kings Bay-ulykken
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kings Bay-ulykken var en gasseksplosjon i Kings Bay-gruvene i Ny-Ålesund på Svalbard. Ulykken skjedde den 5. november 1962 og er den verste gruveulykken i Norges historie. (Svalbard har opplevd en verre gruveulykke, men den skjedde før Svalbard ble norsk.) 21 personer omkom i ulykken. Av dem ble ti hentet ut. De resterende elleve var det for farlig å forsøke å berge.
| Kings Bay-ulykken | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Dato | 5. november 1962 | ||
| Ulykkessted | Ny-Ålesund | ||
| Årsak | gasseksplosjon | ||
| Tall | |||
| Omkomne | 21 | ||
Det ble gjennom Fleischer-kommisjonen avdekket misforhold i det norske embetsstyret av gruvedriften, og byråsjef Harry Lindstrøm ved Bergverkskontoret i Industridepartementet ble fradømt sin stilling.
Ulykken fikk store politiske konsekvenser ved at et mistillitsforslag rettet mot regjeringen ble vedtatt i Stortinget og Einar Gerhardsen måtte gå av (Kings Bay-saken). John Lyng ble ny statsminister, men hans regjering måtte gå av etter en knapp måned og Gerhardsen ble statsminister på nytt.
I tiden etter andre verdenskrig og frem til denne ulykken var det skjedd flere mindre gruveulykker på Svalbard. Alle var i Kings Bay Kull Compani A/S' gruver i Ny-Ålesund, samt en i Store Norske Spitsbergen Kullkompani A/S i Longyearbyen.[1]
4. desember 1948 omkom 15 personer da gass eksploderte, og det utviklet seg en kullstøveksplosjon. 7. januar 1952 omkom ni personer da en gruve i Ny-Ålesund eksploderte, og samme dag i Store Norske Spitsbergens gruve i Longyearbyen omkom seks personer i en liknende ulykke. 19. mars 1953 omkom 19 personer i Ny-Ålesund.[1]
Tilsammen hadde altså 49 personer omkommet i eksplosjonsartede ulykker i gruvene før den største ulykken skjer. Det hadde også vært andre arbeidsulykker i tillegg til dette som hadde krevd ytterligere liv. Flere av disse ble gransket av egne ulykkeskommisjoner. Kommisjonen som gransket ulykken 19. mars 1953 fikk liten tid til sitt arbeid, fordi de måtte levere rapporten før Stortinget ble oppløst. De leverte sin rapport 4. juli 1953, under fire måneder etter ulykken. De skrev selv at på grunn av den lille tiden var ikke granskningen fullstendig. I den rapporten var det hverken kommentarer fra bergmesteren på gruveanlegget, eller noen ved Direktoratet for arbeidstilsynet. Kommisjonen fikk heller ikke vurdert skyldspørsmålene. Kommunalkomitéen skrev at så lenge sikkerhetstiltakene fra 1953-kommisjonen iverksettes er det "fullt forsvarlig å fortsette driften". Etter behandling i Stortinget ble saken sendt til påtalemyndigheten. Riksadvokaten i Troms skrev blant annet at fordi ulykkesårsakene var bestemt fastslått kunne ingen holdes skyldig for dødsfallene. Riksadvokaten konkluderte også med at det ikke var tilstrekkelig mangler ved sikringsanordningene som forårsaket dødsulykkene.[1]
Morgenen etter ulykken i Kings Bay-gruven på Svalbard ble det opprettet en foreløpig undersøkelseskommisjon, ledet av sysselmannen på Svalbard, Finn H. Midbøe. Kommisjonen besto av følgende medlemmer:[1]
Kommisjonen ankom Ny-Ålesund om ettermiddagen 9. november. Det var da brutt ut brann i ulykkesgruven slik at befaring der ikke var mulig. Deres primære oppgave ble da å avhøre vitner. I syv dager avhørte de tilsammen 25 vitner. Kommisjonen konkluderte sin foreløpige undersøkelse med at det fantes nok metangass i gruvene til en eksplosjon på ulykkesdagen, og at det faktisk var en metangasseksplosjon som hadde funnet sted. Den foreløpige kommisjonen konkluderte ikke med årsaken til ulykken.[1]
Granskningskommisjonen (Tønseth-kommisjonen) ble oppnevnt i statsråd 4. januar 1963. Den besto av følgende medlemmer:[1]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
