King George Island
From Wikipedia, the free encyclopedia
King George Island (Argentina: Isla 25 de Mayo,[2] Chile: Isla Rey Jorge[3]) er den største øya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene i Sørishavet og ligger 120 km fra kysten av Antarktishalvøya. King George Island ligger nordøst for Nelson Island og sørvest for Elefantøya. Øya er oppkalt etter Georg III av Storbritannia.[4]
- For øya George Island på Falklandsøyene, se George Island.
King George Island | |||
---|---|---|---|
Geografi | |||
Plassering | 120 km fra kysten til Antarktika i Sørishavet | ||
Øygruppe | Sør-Shetlandsøyene | ||
Areal | 1 150 km² | ||
Lengde | 80[1] km | ||
Bredde | 30[1] km | ||
Administrasjon | |||
Land | Konsultative møter under Antarktistraktaten | ||
Demografi | |||
Befolkning | Ingen fastboende | ||
Posisjon | |||
King George Island 62°10′S 58°24′V | |||
King George Island ble oppdaget 16. oktober 1819 av William Smith som gjorde krav på den for Storbritannia.[4] Sør-Shetlandsøyene ble formelt annektert og innlemmet som en del av Falklandsøyene i 1908. Chile krevde suverenitet over øya i 1940 og anser øya som en del av Chilensk Antarktis og omtaler øya som Isla Rey Jorge. Argentina krevde suverenitet over øya i 1943 og anser øya som en del av Argentinsk Antarktis og omtaler øya som Isla Veinticinco de Mayo (Argentinas nasjonaldag er 25. mai).