Keto

Keto (gresk: Κητώ, Kētō, «havmonster»; latin: Ceto) er havgudinne i gresk mytologi, datter av Pontos (Havet) og Gaia (Jorden). Keto ble ved ulike steder og tider også kalt for Krataiis (gresk: Κράταιις, fra κραταιίς, «mektig»)^[1] og Trienos (Τρίενος, fra τρίενος, «innenfor tre år»),^[2] Lamia («haien») og har tidvis blitt slått sammen av moderne forskere med gudinnen Hekate som også hadde Trienos og Krataiis som tilnavn/beskrivende epiteter. Som en mytologisk figur er Keto mest kjent for å føde sin ektemann og bror Forkys en rekke forferdelige uhyrer, blant annet Gorgonene og Graiene, kollektivt kjent som forkydene.

Keto
En nereide som rir på ryggen til havmonsteret Keto, 100-tallet f.Kr.
Trossystem		Gresk mytologi
Religionssenter		Antikkens Hellas
Originalt navn		Κητώ («havmonster»)
Foreldre		Pontos og Gaia
Søsken		Gaias barn
Make		Forkys
Barn		Thoosa, Ekhidna, gorgonene; graierene; og Ladon
Aspekt		Hav
Tekster		Homer Hesiod Pseudo-Apollodorus

Denne gudinnen må ikke forveksles med den mindre betydningsfulle okeaniden med samme navn Keto — som opptrer i Hesiods Theogonien («Gudenes tilblivelse») som en adskilt figur — etter med ulike andre myteologiske vesener som er referert til ketoer (flertall ketea); det er en generelt betegnelse for et havmonster på gammelgresk.^[3]

Ketos religiøse rolle var å være gudinne over de store vesener i havets dyp, hvaler, store haier og andre sjøuhyrer. Asteroiden 65489 Ceto er navngitt etter henne, og dens satellitt etter Forkys.

Keto i antikkens tekster

Antikk korintisk vase med figurer som framstiller fra venstre Keto, Persevs, og Andromeda. Legg merke til bruken av bokstaven epsilon istedenfor eta i ΚΕΤΟΣ, bruk av san istedenfor sigma i ΠΕΡΣΕΥΣ og ΚΕΤΟΣ og at ΠΕΡΣΕΥΣ og ΑΝΔΡΟΜΕΔΑ er skrevet fra høyre mot venstre.

Hesiods Theogonien lister opp barna til Forkys og Keto som Ekhidna (Ἔχιδνα; «hunn-slange»), gorgonene (søstrene Medusa, Stheno og Euryale); graierene (Enyo, Deino og Pemfredo); og draken Ladon. Dette avkommet synes å være konsistente på tvers av kildene, bortsett fra Ladon som tidvis ble sitert som et barn av Ekhidna og Tyfon, og er da Forkys og Ketos barnebarn.

Pseudo-Apollodorus' Bibliotheca og Homer viser til havmonsteret Skylla som en datter av Krataiis og hvor Bibliotheca spesifiserer at hun også var Forkys' datter. Bibliotheca refererer også til Skylla som datter av Trienos, således antyder at både Krataiis og Trienos er Keto. Apollonios Rhodios siterer Skylla som datter av Forkys og av en sammensmeltet Krataiis-Hekate. Den greske poeten Stesichoros fra Sicilia refererte til Skylla som en datter av Forkys og Lamia (muligens oversatt som «haien» og refererer da til Keto framfor den mytologiske libyske dronning).

Skolia («kommenterer») på Apollonios Rhodios siterer Forkys og Keto som foreldre til hesperidene, men denne påstanden er ikke gjentatt i noen andre antikke kilder. Homer viser til Thoosa, mor til kyklopen Polyfemos med Poseidon, som en datter av Forkys uten at en mor navngis, men det kan da antas Keto var moren.

Keto i populærkulturen

Plinius den eldre nevner dyrkelsen av «sagnomsuste Keto» ved Joppa (dagens Jaffa i en enkelt referanse umiddelbart etter at han nevner Andromeda, en kvinnefigur i gresk mytologi som ble lenket til en klippe for å bli spist av et sjømonster, men som ble reddet av helten Persevs. Det er en mulighet for at det var en kult ved Joppa for et havvesen kalt for Keto. En alternativ forklaring er at Plinius eller hans kilde har feiltolket navnet som cetus. Eller at det er den syriske gudinnen Derketo.^[4]

Keto opptrer også som figur i den amerikanske forfatteren Rick Riordans ungdomsroman Mark of Athena (2012) i hans bokserie Heroes of Olympus. Her driver Keto og hennes bror Forkys, skrevet som Phorcys, en form for sirkus med havmonstre og andre mytologiske undervannsmonstre kalt for «døden i de dype hav» i et amerikansk akvarium i Georgia. Percy Jackson, Frank Zhang og Coach Gleeson Hedge blir angrepet der av Phorcys, og Coach Hedge sparker Keto i hodet og unnslipper med Percy og Frank. Det gjør Keto rasende og sendte av sted en gigantisk leddyr, en form for veldig stor skolopendere, men de overvinner den. Deretter er Keto ikke nevnt.

Referanser

1. «κραταιίς». Arkivert fra originalen 5. oktober 2013. Besøkt 5. oktober 2013.
2. «τρίενος». Arkivert fra originalen 5. oktober 2013. Besøkt 5. oktober 2013.
3. Oppslagsord κῆτος i Liddell, Henry & Scott, Robert (1996): A Greek-English Lexicon. Revidert av H.S. Jones og R. McKenzie. 9. utg. med fornyet tillegg. Oxford: Clarendon Press.
4. Colitur illic fabulosa Ceto. Plinius, Bok 5, kapittel 14, §69; dette avsnittet er også referert til som v.14, v.69, V.xiv.69 - og v.13 (et avkapittelinndelingene mangler i en del MSS). For Keto som et overført navn, se Rackhams Loeb-oversettelse; for tekstrettelser, se The Jewish people in the first century. Historical geography, political history, social, cultural and religious life and institutions. Red. S. Safrai & M. Stern i samarbeid med D. Flusser og W. C. van Unnik, bind II, s. 1081, og Charles Henry Oldfathers oversettelse av Plinius (Derceto).

Eksterne lenker

• Keto hos Theoi Project