Kaledoniere
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kaledoniere (latin: Caledones, Caledonii; gammelgresk: Καληδώνες), eller den kaledonske konføderasjon, er det navn som historikere har gitt til en gruppe innfødte folkeslag i hva som i dag er Skottland i jernalderen og romersk tid. Romerne refererte til deres område som Kaledonia (latin: Caledonia) og innledningsvis inkluderte dem som britonere,[1] men senere adskilte dem som piktere. Kaledoniere var fiender av Romerriket som var en utenlandsk okkupasjonsmakt som administrerte det meste av De britiske øyer som en romersk provins de kalte Britannia.
Kaledonerne, som mange andre jernalderfolk i Britannia, bygde bygdeborger, og de fastboende bøndene ble både beseiret av romerne og selv vant trefninger med romerne. Romerriket klarte aldri helt å okkupere og kontrollere den nordligste delen av Britannia, selve Kaledonia, selv etter flere forsøk. Bortimot all skriftlig informasjon om kaledonerne er basert på romerske kilder, noe som har ført til ensidig skjevhet i forståelsen av dette folket eller folkene.
Den britiske historikeren Peter Salway betrakter kaledonerne som en betegnelse på de innfødte piktiske stammene som ble forsterket av britonske motstandsfolk som hadde flyktet nordover fra romersk okkupasjon og undertrykkelse. Den kaledonske stamme, caledonii, som den historiske kaledonske konføderasjon har fått sitt navn etter,[2] kan ha deltatt i motstanden mot Roma bestående av stammer i nordlige, sentrale Skattland på denne tiden, slike som vacomagi, taexali og venicones, slik som nedtegnet av den greske geografen Klaudios Ptolemaios (død 168). Romerne oppnådde en forståelse med britonske stammer som votadiniene slik at de fungerte som bufferstater mot mer fiendtlige stammer lengre nord. Det synes som om kaledonere fungerte for romerne som et fellesnavn for samtlige stammer i Skottland, altså Kaledonia, et fellesnavn som senere ble erstattet med Piktland og piktere. Piktere synes uansett å være direkte etterkommere av kaledonerne.