Gravstedet KV17 som befinner seg i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt. Graven er også kjent som "Belzonis grav", "graven til Apis", og "graven til Psammis, sønn av Nechois", er gravstedet til faraoen Seti I fra 19. dynastiet. Den er en av de finest dekorerte gravstedene i dalen, men er nå nesten alltid stengt for publikum på grunn av skader. Den ble først oppdaget av Giovanni Battista Belzoni[1] den 16. oktober 1817. Da han første gangen kom inn i gravstedet fant han veggmalerier i førsteklasses stand der malingen på veggene fortsatt så fersk ut og med kunstners maling og koster fortsatt på gulvet.[2]
KV17 | |||
---|---|---|---|
Gravsted til Seti I | |||
Sted | Østre delen av Kongenes dal | ||
Oppdaget | 16. oktober 1817 | ||
Utgravd av | Giovanni Battista Belzoni, Howard Carter | ||
Forrige: KV16
Neste: KV18 |
Den er det lengste gravstedet i dalen med 136 meter,[3] og den inneholder godt bevarte relieffer i all de elleve kammerne og siderommene. Et av kamrene som er bakerst, er dekorert med ritualet med Åpningen av munnen, som skulle vise at mumiens spise- og drikkeorganer funksjonerte ordentlig. På grunn av troen på disse funksjonene i livet etter døden, var dette et viktig ritual. En meget lang og fortsatt ikke fullstendig undersøkt tunnel leder vekk mot fjellsiden nedenfra der hvor sarkofagen stod i gravkammeret.
Sarkofagen ble flyttet på vegne av den britiske konsulen Henry Salt og har siden 1824 vært i John Soanes Museum i London. KV17 ble skadet da Jean-François Champollion, oversetteren av Rosettasteinen, fjernet et veggpanel på 2,26 x 1,05 m i en korridor med speilbildescener under hans ekspedisjon 1828-29. Andre elementer ble fjernet av hans samarbeidspartner Rossellini eller av den tyske ekspedisjonen i 1845. Disse scenene befinner seg nå i samlinger i Louvre, museer i Firenze og Berlin.
Graven ble kjent som "Apis’ grav" fordi Giovanni Belzoni fant en mumifisert okse i et side rom til hovedgravkammeret.
Mange av veggene i gravstedet har falt sammen eller det har dannet seg sprekker på grunn av utgravningene seint på 50-tallet og tidlig 60-tall som gjorde at fuktighetsnivået endret seg markant i steinen rundt.[4][5]
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.