Josif Brodskij
russisk og amerikansk dikter From Wikipedia, the free encyclopedia
russisk og amerikansk dikter From Wikipedia, the free encyclopedia
Josif Brodskij (russisk Iosif Aleksandrovitsj Brodskij, mer kjent som Joseph Brodsky; født 24. mai 1940 i Leningrad, død 28. januar 1996 i New York) var en russisk-amerikansk lyriker som fikk Nobelprisen i litteratur i 1987 «for eit altomfattande forfattarskap, gjennomsyra av tankeklårleik og poetisk intensitet».[15][16]
Josif Brodskij | |||
---|---|---|---|
Født | Иосиф Александрович Бродский 24. mai 1940[1][2][3][4] St. Petersburg[5] | ||
Død | 28. jan. 1996[1][2][3][4] (55 år) Brooklyn[6][7] | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, oversetter, essayist, skribent, dramatiker, dramaturg, foreleser | ||
Akademisk grad | Honoris causa | ||
Utdannet ved | Clare Hall Annenschule | ||
Ektefelle | Maria Sozzani | ||
Partner(e) | Marianna Basmanova | ||
Nasjonalitet | Sovjetunionen (1940–1972) USA (1977–)[8] statsløshet | ||
Gravlagt | Cimitero di San Michele | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Letters American Academy of Arts and Sciences Bayerische Akademie der Schönen Künste (1971–) | ||
Utmerkelser | 11 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (1987)[9][10]
Guggenheim-stipendiet (1977) (arbeidsområde: poesi)[11] The MacArthur Fellows Program (1981)[12] Rome Prize Ridder av Æreslegionen Æresborger av St. Petersburg United States Poet Laureate (1991)[12] Golden Wreath (1991)[13] Æresdoktor (1993) (deles ut av: Det schlesiske universitet)[14] National Book Critics Circle Award in Criticism National Book Critics Circle Award | ||
Signatur | |||
Nobelprisen i litteratur 1987 |
Joseph Brodsky ble født av jødiske foreldre i Leningrad og vokste opp der. Han var enebarn av intellektuelle foreldre. Faren var fotograf, og under krigen gjorde han tjeneste ved fronten som fotograf. Etter krigen var han kaptein i marinen. Moren Marija Moissejevna Wolpert arbeidet under krigen som tolk, ved å oversette informasjoner fra krigsfanger. Etter krigen var hun ansatt som bokholder.
Joseph Brodsky var oppkalt etter Josef Stalin. Han gikk på den tidligere Annenschule og forlot den etter niendeklassen, som 15-åring, og kalte dette hans første frie viljesakt.[17] Deretter arbeidet han blant annet som freser, laboratorumsarbeider, fabrikkarbeider, sykehusansatt og som deltaker på geologiske ekspedisjoner i perioden 1957 til 1960 og som gjorde ham kjent med store deler av Sovjetunionen. Ved selvstudium lærte han seg polsk og engelsk.
Han skrev sine første dikt på slutten av 1950-årene. Han arbeidet også med oversettelse av utenlandske dikt. Han fikk offentliggjort både egne og oversatte dikt fra 1960 og fremover.
I november 1963 kom det en artikkel i en Leningrad-avis en artikkel hvori Brodsky ikke bare ble beskyldt for parasittisme, men der det også ble hevdet at han hadde planlagt å kapre et fly for å slik komme seg til utlandet. Etterpå ble han i 1964 dømt til fem års tvangsarbeid for «parasittisme». Men han ble løslatt allerede etter atten måneder fra det arbeidleirstedet i området ved Arkhangelsk der var.
Den 5. juni 1972 ble Brodsky fratatt statsborgerrettighetene i Sovjetunionen, fratatt alle sine manuskripter og satt på et fly til Wien. Der ankom han med sin koffert og 50 dollar i lommen. Han ble invaretatt av den amerikanske dikteren W.H. Auden, som tilbragte somrene i Kirchstetten og allerede var kjent med og beundret Brodskys lyrikk fra Leningrad. Ved hans kjelp kom Brodsky til USA.[18]
I 1977 fikk Brodsky amerikansk statsborgerskap. Sine dikt skrev han fortsatt - med noen få unntak - på russisk, men han skrev en rekke essays på engelsk. I 1981 var han MacArthur Fellow. Han ble i 1976 medlem av American Academy of Arts and Sciences og fra 1979 av American Academy of Arts and Letters. Han var med på å grunnlegge Association of Literary Scholars, Critics, and Writers. I 1987 mottok Brodsky Nobelprisen for litteratur.
Selv om hans dikt nå kunne offentliggjøres i Sovjetunionen, ønsket han seg ikke tilbake dit. I 1996 døde Brodsky i New York City. Han ble begravet på kirkegårdsøya San Michele i Venezialagunen.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.