Jordskjelvet og tsunamien i Indiahavet 2004
From Wikipedia, the free encyclopedia
Jordskjelvet i Indiahavet 2004 var en serie undersjøiske jordskjelv utløst den 26. desember 2004. Det første og kraftigste av jordskjelvene målte hele 9,3 i styrke[1], og var vest for øya Sumatra i Indonesia. Dette ble så etterfulgt av flere kjempemessige tsunamibølger som skyllet over øyene i Bengalbukta og kystområder oppover strendene i Indonesia, Malaysia, Thailand, India, Sri Lanka og over Maldivene.[2]
| Jordskjelvet og tsunamien i Indiahavet 2004 | |||
|---|---|---|---|
 Del av Banda Aceh på Sumatra etter katastrofen | |||
| Basisinformasjon | |||
| Dato | 26. desember 2004 | ||
| Dybde | 30 kilometer | ||
| Omkomne | 227 898 | ||
| Skadde | 125 000 | ||
| Posisjon | |||
 jordskjelvet og tsunamien i Indiahavet 2004 3°17′42″N 95°58′55″Ø | |||
Det største undersjøiske jordskjelvet fant sted kl. 07.58.50 lokal tid (Sumatra, Thailand) eller 06.58.50 srilankisk tid, rundt to timer etter soloppgang ved Sumatra (00.58.50 UTC eller kl. 01.58.50 norsk tid).
Hyposenteret var 160 km vest for Sumatra, tett ved øya Simeulue, og 30 km dypt.
Tsunamien som ble utløst, traff Sumatra kort tid etter og de øvrige rammede kystene noen timer senere. De nådde Sri Lankas sørkyst omkring kl. 09.20 lokal tid. Noen steder traff de strendene med en bølgehøyde på 10 m, men lavere høyder (3-6 m) var vanligere. Bølgehøyden avhenger blant annet av hvor langgrunt det er foran stranden bølgen treffer, og hvor kraftig tsunamien som nærmer seg er.
Kraftige etterskjelv pågikk i timevis, de nordligste ved Andamanøyene i Bengalbukta; de kraftigste utløste mindre flodbølger. Mindre kraftige etterskjelv fortsatte i dagevis. Men den 28. mars 2005 fulgte så et nytt kraftig skjelv med episenter omtrent samme sted, og av en styrke som nesten kunne måle seg med desemberskjelvet.
Som jordskjelv betraktet var desemberskjelvet det sterkeste på 40 år i hele verden, etter Langfredagsjordskjelvet i Alaska i 1964, og marsskjelvet det nest sterkeste.
18. juni 2005 hadde en identifisert 84 døde norske statsborgere, som tilsvarer det offisielle tallet på døde nordmenn etter naturkatastrofen.
En rekke land, deriblant Norge, sendte kriminalteknikere til Thailand. De første norske fagpersonene kom allerede dagen etter jordskjelvet, den 27. desember 2004, for å bistå med å identifisere lik. Dette arbeidet varte ut hele 2005.
- 07.58 indonesisk tid: Jordskjelvet finner sted, registreres på det geofysiske institutt i Jakarta, styrkebestemmes til 6,5 på Richters skala, lokaliseres.
- + 16 minutter: Varsel publiseres fra Hawaii. Følgejordskjelv langs Nikobarene og Andamanene blir også meldt etterhvert.
- + 30 minutter: Kjempebølger, inntil 10 m høye, begynner å treffe Sumatras vestkyst.
- + 1 til 2 timer: Bølgene kommer frem til Thailand, det sørlige Myanmar og deler av Malaysia.
- + 2 til 3 timer: Sri Lanka.
- Noe senere også Koromandelkysten og Kerala i India.
- Svakere bølger langs Malayahalvøyas sørkyst; området skjermet av Sumatra.
Jordskjelvet ble opprinnelig meldt med styrken 6,8 på Richters skala. På den mer velegnede momentmagnitude-skalaen, ble styrken først meldt som 8,1 av «United States Geological Survey», men etter analyser ble dette snart oppjustert til 8,5, så til 8,9 og til slutt til 9,0.
Etter 1900 har de eneste jordskjelvene av sterkere styrke enn dette vært det store jordskjelvet i Chile i 1960 (magnitude 9,5, det kraftigste jordskjelv målt noensinne) og to jordskjelv i Alaska: «Langfredagsjordskjelvet» (9,1) og et skjelv ved Andranof-øyene i 1957 (9,1). Alle disse skjelvene utløste tsunamier i Stillehavet.
Hyposenteret var på 3,316°N, 95,855°Ø, ca 160 km vest for Sumatra og rett nord for øya Simeulue, ca 30 km under havoverflaten (tidligere meldt som 10 km). Dette er i den ytterste vestre enden av den såkalte «Ildringen», et jordskjelvbelte som står for 81 % av verdens større jordskjelv. Selve jordskjelvet (når man ser bort i fra tsunamien) var merkbart så langt unna som Bangladesh, India, Malaysia, Myanmar, Singapore, Thailand og Maldivene.
Jordskjelvet fikk en uvanlig stor geografisk utstrekning fra utgangspunktet i sør og langs bruddlinjen nordover mot Burma. Anslagsvis 1200 km av den geologiske bruddlinjen var i bevegelse langs subduksjonssonen der Indiaplaten går ned under Burmaplaten. Havbunnen under Burmaplaten anslås å ha blitt løftet 10 m vertikalt opp over Indiaplaten. Dette utløste sjokkbølger i Indiahavet som beveget seg i en hastighet på inntil 800 km/t, og som skapte tsunamier der de nådde land. Til sammenligning: Et passasjerfly av typen Boeing 737–800 har maksimalhastighet på 940 km/t og normal marsjhastighet på 800-850 km/t.
Indiaplaten er en del av den store indo-australske platen som ligger under Indiahavet og Bengalbukten, og som beveger seg nordøstover i en fart på gjennomsnittlig 5 cm per år (eller 15 meter per 300 år) i forhold til Burmaplaten. Med andre ord representerte dette jordskjelvet en 300-årskorreksjon.
På Burmaplaten, som skyves av Sundaplaten i øst, ligger Nikobar- og Andamanøyene og det nordlige Sumatra. Både Burma- og Sundaplatene anses som deler av den store eurasiske plate. Den tektoniske aktivitet som er resultatet av at de nevnte platene gnisser mot hverandre, har ført til det som kalles Sundabuen.
Et utløsende jordskjelv tre dager før?
Jordskjelvet fant sted bare tre dager etter et kraftig skjelv av magnitude 8,2 i et øde havområde nede mot Antarktis, vest for de nyzealandske Aucklandøyene og nord for den australske Macquarieøya. Dette er uvanlig; jordskjelv av styrke 8 eller kraftigere inntreffer gjennomsnittlig én gang i året, og godt atskilt i tid. Noen seismologer kan tenke seg en sammenheng mellom jordskjelvene, slik at det første kan ha utløst det i Indiahavet. De to jordskjelvene fant sted i hver sin ende av den indo-australske tektoniske plate.
Etterskjelv
Flere etterskjelv med styrke på mellom magnitude 5,7 og 6,3 fant sted ved Andamanene i timene og dagene som fulgte. Det samme skjedde ved Nikobarene, de sterkeste på 7,1 og 6,6. Andre etterskjelv skjedde i området rundt det opprinnelige hyposenteret ved Sumatra, på størrelser mellom magnitude 5,0 og 6,5.
Etterskjelv på minst magnitude 6, den 26. desember (lokal tid)
- Kl. 06.51–06.35N 93.41Ø, magnitude 6,0 (185 km sør for Misha, Nikobarene)
- Kl. 09.51–06.89N 92.94Ø, magnitude 7,1 (130 km sørvest for Misha, Nikobarene)
- Kl. 14.49–08.87N 92.37Ø, magnitude 6,6 (145 km sørvest for Misha, Nikobarene)
- Kl. 15.49–13.47N 92.78Ø, magnitude 6,3 (200 km nord for Port Blair, Andamanene)
- Kl. 16.35–13.52N 92.86Ø, magnitude 6,2 (205 km nord for Port Blair, Andamanene)
Etterskjelv på minst magnitude 6, den 27.–31. desember (lokal tid)
27. desember
- Kl. 01.19–02.78N 94.17Ø, magnitude 6,1 (325 km sør sørvest for Bandar Aceh, Sumatra)
- Kl. 00.32–05.47N 94.47Ø, magnitude 6,0 (90 km vest for Bandar Aceh, Sumatra)
- Kl. 06.19–13.00N 92.43Ø, magnitude 6,1 (150 km nord nordvest for Port Blair, Andamanene)
- Kl. 04.39–05.36N 94.65Ø, magnitude 6,1 (75 km vest sørvest for Bandar Aceh, Sumatra)
29. desember
- Kl. 07.20 – 09.08N 93.79Ø, magnitude 6,1 (130 km nord nordøst for Misha, Nikobarene)
- Kl. 11.26–08.78N 93.22Ø, magnitude 6,2 (ca. 90 km nord for Misha, Nikobarene)
31. desember
- Kl. 07.54–07.13N 92.56Ø, magnitude 6,3 (130 km sørvest for Misha, Nikobarene)
- Kl. 17.34–06.22N 92.91Ø, magnitude 6,1 (205 km sør sørvest for Misha, Nikobarene)
Etterskjelv på minst magnitude 6, etter den 1. januar (lokal tid)
1. januar
- Kl. 13.25–05.05N 92.28Ø, magnitude 6,5 (340 km vest for Banda Aceh, Sumatra)
2. januar
- Kl. 21.05–06.33N 92.80Ø, magnitude 6,2 (195 km sør sørvest for Misha, Nikobarene)
4. januar
- Kl. 02.43–10.67N 92.40Ø, magnitude 6,0 (115 km sør sørvest for Port Blair, Andamanene)
10. januar
- Kl. 05.12–04.94N 95.11Ø, magnitude 6,2 (65 km sør sørvest for Banda Aceh, Sumatra)
24. januar
- Kl. 04.16–07.37N 92.48Ø, magnitude 6,3 (120 km sørvest for Misha, Nikobarene)
26. januar
- Kl. 22.00 – 02.91N 94.43Ø, magnitude 6,10 (355 km sør sørvest for Banda Aceh, Sumatra)
Det ble fra de forskjellige land etter få timer meldt om et stort antall omkomne og savnede, og tallene bare økte for hver dag som gikk. Sumatra i Indonesia var det området hvor flest mennesker mistet livet.
Omkomne i de direkte rammede landene rundt Indiahavet
Merk: Alle tall er omtrentlige og kan endre seg raskt. Detaljer er tilgjengelig ved å klikke på de enkelte tallene. Lenkene fører som regel til en utenlandsk nyhetstjeneste.
1 Inkluderer også de som er oppgitt under «Bekreftet». Hvis dette tallet ikke er spesifisert, kan man anta at antallet er det samme som «Bekreftet».
2 Inkluderer ca. 19 000 omkomne i de regionene som er under tamilsk kontroll. Info.
3 Inkluderer minst 2 464 utlendinger.
4 Dette tallet inkluderer innbyggere i Myanmar som har flyktet til Thailand, og som har blitt sendt tilbake til Myanmar uten papirer. Mer informasjon.
5 Inkluderer ikke sørafrikanere som var utenlands (dvs. på ferie i katastrofeområdet).
Dødsofferet i Jemen var et lite barn på øya Sokotra, langt fra fastlandet og nær den kyststrekningen i Somalia som ble hardest rammet.
Tsunamien traff også en rekke andre land og territorier i og rundt Indiahavet, men kostet ingen mennesker livet der: Australia (med Keeling-øya), Det britiske område i Indiahavet (med den amerikanske militærbasen på Diego Garcia), Oman, Komorene, Mayotte, Mosambik, Madagaskar, Mauritius, Réunion og Sør-Afrika.
Detaljer om Burma (Myanmar)
Selv om antallet dødsofre mistenkes å være høyere enn det som er meldt fra Burmas myndigheter, er det grunn til å tro at det området som lå mest direkte i tsunamiens vei, den administrative enheten Tanintharyi, kom langt bedre fra det enn Thailand. Området er både tynt befolket, og utenfor kysten ligger det et stort antall øyer, blant annet Merguiøyene, som brøt ned en del av bølgenes kraft på vei innover. En thailandsk katolsk prest i grenseprovinsen Ranong i Thailand, sa til et katolsk nyhetsbyrå den 4. januar at hans kilder og informasjon fra opposisjonelle i Burma tydet på et dødstall på rundt 600.
Detaljer om India
Det klare flertall av dødsofre bekreftet i India er fra delstaten Tamil Nadu. Øygruppen Andamanene og Nikobarene har meldt om et høyt antall savnede. Det antas at halvparten av de indere som tilslutt erkjennes som døde, befant seg på disse øyene.
Da tsunamien traff India, var en del av sørøstkysten skånet fordi den ligger i le av Sri Lanka. Nord for Sri Lanka var det særlig mange omkomne langs den sørlige delen av Koromandelkysten (nordlige Tamil Nadu, Pondicherry; særlig i distriktet Nagapattinam), men også mange i delstatene Andhra Pradesh og i Orissa. Rett sør for byen Nagapattinam drepte flodbølgen omkring 1 500 pilegrimer på det katolske valfartsstedet Vailankanni; intet annet sted på det indiske fastland ble rammet hardere.
Den delen av tsunamien som traff indiakysten etter å ha passert sør for Sri Lanka, rammet den sørlige spissen av Tamil Nadu og noen av de sørlige distriktene i delstaten Kerala.
Detaljer om Indonesia
Indonesia bekreftet rett før nyttår nesten 80 000 døde, for det meste i provinsen Aceh nord på Sumatra, men også noen på vestkysten og øyene til naboprovinsen Nord-Sumatra. De suspenderte så for en periode den «offisielle tellingen» av omkomne på grunn av det store kaoset som var oppstått. Senere er tellingen gjenopptatt, og pr. 15. januar hadde tallet begynt å nærme seg 120 000.
Området ble først rystet av det særdeles kraftige jordskjelvet som i seg selv førte til store ødeleggelser. Så fulgte inntil syv tsunamier av varierende styrke. I Aceh gikk det særlig hardt ut over provinshovedstaden Banda Aceh, som ligger ved kysten, og ver flere byer langs vestkysten. Den byen som ble hardest rammet, var Meulaboh. Øyene nærmest Banda Aceh ble meget hardt rammet, mens den øya som ligger aller nærmest jordskjelvets hyposenter, Simeulue, synes å ha kommet bedre fra det fordi folk umiddelbart rømte innover og opp i høyden, muligens omkom bare fem personer. Naboøya Nias hadde derimot større tap av menneskeliv. Også nordkysten av Sumatra ble rammet; ti meter høye tsunamier rundet spissen av øya og rullet innover mot Malakkastredet.
Detaljer om Malaysia
Til tross for sin nærhet til jordskjelvet kom Malaysia relativt billig fra katastrofen. Det skyldes dels at landet lå i le for Sumatra i forholdet til jordskjelvet, og dels at de nordlige delene av landets vestkyst som ble rammet av bølgene hadde forvarsel. Fjernsyn og radio meldte fra om faren, og livreddere satte opp røde flagg langs stranden. De områder som ble rammet, var særlig øyer som Langkawigruppen og Penang. Fire provinser har meldt om omkomne: 52 i Penang, ti i Kedah, tre i Perak og én i Selangor. Det var en god del materielle skader i de samme områdene.
Detaljer om Maldivene
Maldivene har erklært nasjonal katastrofe. En tredjedel av øyene i denne øystaten kom fullstendig under bølgene – gjennomsnittshøyden på landmassen i landet er knappe én meter over høyvannsnivået. To tredjedeler av hovedstaden Malé stod under vann etter katastrofen. Det antas at antall rapporterte ofre vil stige når kommunikasjonen til alle øyer er reetablert. Det fryktes at en mengde øyer er så ødelagte at de i praksis er blitt ubeboelige.
Detaljer om Somalia
Flere landsbyer i Somalia, som ligger så langt som 4.500 km fra jordskjelvets episenter, ble skylt vekk av enorme bølger. Det meste av skaden fant sted i området Puntland, en landsdel som er kontrollert av militiagrupper som ikke samarbeider med makthaverne i Mogadishu. Særlig Ras Hafun 1.150 km nordøst for Mogadishu ble rammet. Landsbyene Beyla, Garacad, Muduy og Nugaal i Puntland ble ødelagt.
Detaljer om Sri Lanka
Omkring 70 % av landets kyster ble rammet, særlig de vendt mot øst, sør eller sørvest. De rammede distriktene var, fra nord med klokken til sørvest: Jaffna, Kilinochchi, Mullaittivu, Trincomalee, Batticaloa (alle overveiende tamilske områder); og Ampara, Hambantota, Galle og i noen grad Kalutara (alle overveiende singalesiske områder). En liten del av distriktet Colombo ble også rammet.
Omkring 1,5 millioner er blitt hjemløse.
Mange av de omkomne var barn og gamle. De tamilske byene Mullaittivu og Vadamaradchi East ble omtrent utradert. I Mullaittivu ble en katolsk kirke fylt av troende samlet til høymessen rammet, og et barnehjem med 150 foreldreløse barn ble skylt på havet. Én av de døde var en norsk-tamilsk kvinne fra Bergen som arbeidet på barnehjemmet. Mellom Colombo og Galle ble et tog med 1 700 passasjerer truffet av bølgen – nesten alle omkom.
Kinesiske antipersonellminer av type T-72A, etterlatenskaper etter mange års kamper mellom regjeringsstyrkene og separatistbevegelsen Tamiltigrene, fryktes å ha blitt ført med strømmen rundtomkring i landskapet.
Detaljer om Thailand
Rundt halvparten av de omkomne var turister, resten thailendere eller gjestearbeidere fra Myanmar. De populære turistmålene Phuket og Phi Phi ble hardt rammet, men et mindre turistområde 60 km lenger nord, Khao Lak, gikk det enda verre med. De omkomne som thailandske myndigheter redegjorde for innen årsskiftet, fordelte seg slik mellom de berørte provinsene (fra grensen til Myanmar i nord til grensen til Malaysia i sør):
Den markante forskjellen mellom Phang Nga (82 %) og de øvrige fem kystprovinser (18%) kan delvis forklares med at Khao Lak nesten utelukkende hadde lave bungalower nede ved strandsletten, og ikke så mange fleretasjes hoteller bygd tildels oppover høydedrag bak stranden. Særlig mange tyskere og skandinaver ferierte i Khao Lak.
Norske statsborgere rammet av katastrofen
84 nordmenn ble identifisert omkommet.
Andre nordiske land som mistet innbyggere som var utenlands i land rundt Indiahavet
Andre land som mistet egne statsborgere som var utenlands i land rundt Indiahavet
Land i Europa:
- Belarus: 5 savnet (24. februar).
- Belgia: 11 omkommet.
- Estland: 3 omkommet.
- Frankrike: 95 omkommet.
- Irland: 2 omkommet, 5 savnet (24. februar).
- Hellas: 3 savnet (31. mars).
- Irland: 4 omkommet.
- Italia: 40 bekreftet omkommet.
- Kroatia: 1 omkommet.
- Liechtenstein: 1 savnet.
- Luxembourg: 2 omkommet.
- Nederland: 36 omkommet.
- Polen: 4 omkommet, 5 savnet (27. mars).
- Portugal: 4 omkommet, 4 savnet (27. mars).
- Romania: 2 savnet (24. februar).
- Russland: 2 personer omkommet, 7 savnet (24. februar).
- Spania: 2 omkommet.
- Storbritannia: 149 bekreftet omkommet, 1 savnet (9. desember).
- Sveits: 106 omkommet, 6 savnet (20. november).
- Tsjekkia: 7 bekreftet omkommet, 1 savnet er antatt omkommet.
- Tyskland: 537 omkommet, 15 savnede antatt omkommet (7. desember).
- Ungarn: 3 savnet (24. februar).
- Ukraina: 2 savnet.
- Østerrike: 60 omkommet, 43 savnet (8. april).
Land i Afrika
- Sør-Afrika: Foruten i hjemlandet er 14 bekreftet omkommet.
Land i Amerika:
- Argentina: 2 omkommet (24. februar).
- Brasil: 2 omkommet (24. februar).
- Canada: 15 omkommet, 5 savnet.
- Chile: 2 omkommet.
- Colombia: 1 omkommet (24. februar).
- Mexico: 1 omkommet, 1 savnet (24. februar).
- USA: 15 omkommet, 15 savnet og antatt omkommet.
Land i Asia:
- Filippinene: 8 døde.
- Hongkong: 38 omkommet, 2 savnet.
- Israel: 6 omkommet, 1 savnet (23. februar).
- Japan: 37 bekreftet omkommet, inntil 7 savnet og antatt omkommet.
- Kina (folkerepublikken): 3 omkommet, 15 savnet (24. februar).
- Singapore: 9 omkommet (24. februar).
- Sør-Korea: 17 omkomne, 3 savnet.
- Taiwan: 3 omkommet (24. februar).
- Tyrkia: 1 omkommet.
Land i Oseania:
- Australia: 26 omkommet.
- New Zealand: 6 omkomne.
Selv om jordskjelvet var det fjerde kraftigste verden har opplevd siden 1899, vil dødstallene utgjøre en mindre sum enn hvis noe tilsvarende hadde skjedd i mer tettbygde deler av verden. Det jordskjelvet som siden 1899 har krevd flest ofre, var jordskjelvet i Tangshan. Det rammet millionbyen Tangshan i Kina i 1976, og minst 255 000 ble drept. Eksperter mener imidlertid at dette tallet er altfor lavt, og at det reelle antallet sannsynligvis er langt høyere (noen overslag gikk helt opp til 650 000).
Før dette var det særlig store jordskjelv i Ashgabat i Turkmenistan i det daværende Sovjetunionen (1948, 110 000), jordskjelvet i Qinghai i Kina (1927, 200 000 døde), jordskjelvet i Tokyo i Japan (1923, 143 000 døde) og jordskjelvet i Gansu-provinsen i Kina (1920, 200 000 døde).
Det mest dødbringende jordskjelvet kjent i verdenshistorien fant sted i 1556 i den kinesiske Shaanxi-provinsen, og skal ha krevd 830 000 menneskeliv.
Man kjenner imidlertid ikke til noen tsunamier som har krevd på langt nær så mange liv som denne. En tsunami ved Awa i Japan drepte over 100 000 mennesker i 1703. I 1782 utløste et jordskjelv i Sørkinahavet en tsunami som krevde 40 000 menneskeliv.
Da vulkanøya Krakatau i sundet mellom Sumatra og Java eksploderte i 1883, utløste det en tsunami som antas å ha drept 36 000 mennesker.
På 1900-tallet var den mest dødbringende tsunamien i Morobukten ved Mindanao på Filippinene i 1976; 8000 omkomne.
Den verste tsunamien i Atlanterhavet krevde, vel å merke i kombinasjon med det utløsende jordskjelvet, over 100 000 liv (1755, Lisboa i Portugal).
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
