Jordans historie
From Wikipedia, the free encyclopedia
Jordans historie begynner med arkeologiske spor etter menneskelig aktivitet i området som senere ble kalt for Transjordan i paleolittisk tid eller tidlig steinalder (ca. 90 000 f.Kr). I historisk tid gjorde en stamme i området, moabittene, opprør mot «Davids hus», det vil si kongedynastiet i oldtidens Israel, kanskje på 1000-tallet f.Kr. Moabittenes hovedstad var Dibon, som befant seg rett ved dagens moderne jordanske by Dhiban. Senere opprettet en annen stamme hovedstad i Petra, som var sentrum for karavanetrafikken gjennom landet. Petra hadde sin storhetstid fra ca år 400 f.Kr. til ca år 300 e.Kr. da byen ble avbefolket, men ble gjenoppdaget i 1812. I dag er de spektakulære ruinene et attraktivt turistmål. Landet ble innlemmet i Romerriket i 103 e.Kr., og ble underlagt den ekspanderende muslimske erobringen fra 600-tallet. På 1500-tallet ble landet underlagt osmansk overherredømme. Landet var en del av araberoppstanden tidlig på 1900-tallet og ble en del av det britiske mandatet av Transjordan midt på 1900-tallet. Etter den andre verdenskrigen ble Transjordan omgjort til et uavhengig kongedømme, og ble omdøpt til Jordan 2. juni 1949.[1]