britisk kjemiker og matematiker From Wikipedia, the free encyclopedia
John Robison (født 4. februar 1739 i Boghall i Baldernock i Stirlingshire i Skottland, død 30. januar 1805 i Edinburgh) var en skotsk professor i naturfilosofi og fysiker, og samtidig noe av en konspirasjonsteoretiker. Han er kjent som forfatteren av verket Proofs of a Conspiracy som kom ut i 1797.
John Robison | |||
---|---|---|---|
Født | 4. februar 1739 Glasgow, Skottland | ||
Død | 30. januar 1805 (65 år) Edinburgh[1] | ||
Beskjeftigelse | Professor i naturfilosofi | ||
Utdannet ved | University of Glasgow | ||
Utdannelse | Matematikk og andre realfag | ||
Ektefelle | Rachel Wright[2] | ||
Barn | Euphemia Robison[3] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Medlem av | Det russiske vitenskapsakademi Royal Society of Edinburgh The Poker Club | ||
Utmerkelser | Fellow of the Royal Society of Edinburgh | ||
Robison ble født inn i en kjøpmannsfamilie bosatt i Glasgow i 1739. Han studerte matematikk og andre realfag ved universitetet der, og ble uteksaminert i 1756. Etter et kort opphold i London begynte han i Royal Navy som midtskipsmann og var involvert i ekspedisjonene til Quebec og Portugal. Der utmerket han seg spesielt innen navigasjon.
Etter at han kom tilbake, jobbet han for Board of Longitude, som testet John Harrisons klokke på en sjøreise til Jamaica i 1760/61.
Han slo seg så ned i Glasgow og engasjerte seg i James Watts og Joseph Blacks praktiske vitenskap, i opposisjon til den systematiske kontinentale europeiske kjemi båret frem av Antoine Lavoisier aog hans tilhengere som for eksempel Joseph Priestley.
I 1769, før Charles Augustin Coulomb, erkjente han at likeartedede elektriske ladninger frastøter hverandre i henhold til Coulombs lov (akkurat som Henry Cavendish). Han arbeidet med James Watt, inkludert på det dampdrevne kjøretøyprosjektet, og borget på Watts vegne som oppfinner da han fikk økonomiske vanskeligheter. Han regnes også for å være oppfinneren av sirenen, som han brukte til orgler på slutten av 1700-tallet, selv før franskmannen Charles Cagniard de la Tour (1819).
I 1773 ble han utnevnt til professor i naturfilosofi ved universitetet i Edinburgh, etter Joseph Black. Han gav der ut flere bøker og ble valgt til generalsekretær i Royal Society of Edinburgh. Han skrev også flere artikler i den tredje utgaven av Encyclopædia Britannica.
Proofs of a Conspiracy kom ut i 1797, og satte den franske revolusjonen i sammenheng med det hemmelige selskapet Illuminatus-ordenen som eksisterte i Bayern rundt 1780. Boken kom ut samme år som franskmannen Augustin Barruel utga en bok som også hevdet dette, nemlig at dette selskapet sto bak den franske revolusjonen og ville styrte religionen og de etablerte myndigheter. Bøkene ble starten på mye av moderne konspirasjonsteori.
I 1803 redigerte han Blacks kjemiforelesninger. I 1804 publiserte han det første bindet av hans Elements of mechanical philosophy, det eneste av bindene som faktisk ble publisert i hans levetid (om dynamikk og astronomi).
I 1783 ble han valgt til medlem av Royal Society of Edinburgh.[4] I 1798 mottok han en æresdoktorgrad fra det som senere ble Princeton University og i 1800 ble han æresmedlem av Det russiske vitenskapsakademi i Sankt Petersburg.[5]
Hans sønn John Robison (1778–1843) hadde fremgang som militærrådgiver i India og var oppfinner.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.