John Hawkwood
From Wikipedia, the free encyclopedia
John Hawkwood (født 1320, død 1394) var en engelsk leiesoldat i det 14. århundre i Italia. For Jean Froissart, en fransk samtidig kronikør var han kjent som Haccoude, mens han i Italia var kjent som Giovanni Acuto. Hawkwood tjente først paven og deretter ulike fraksjoner i Italia for over 30 år.
John Hawkwood | |||
---|---|---|---|
Født | 1321[1][2][3][4] Sible Hedingham | ||
Død | 1394[1][2][5][6] Firenze | ||
Beskjeftigelse | Condottiere, ridder | ||
Ektefelle | Donnina Visconti (1377–)[7] | ||
Far | Gilbert Hawkwood, of Hedington Sible[8] | ||
Barn | Antiocha|Mary Hawkwood[8] Beatrice Hawkwood[9] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
Gravlagt | Basilica di Santa Croce | ||
Våpenskjold | |||
Hawkwodds oppvekst og ungdom er dårlig dokumentert og det er ukjent hvordan han ble soldat. En beretning sier han var nest eldste sønn av en garver i Sible Hedingham i Essex for så å bli lærling i London. Andre beretninger sier han var en skredder før han ble soldat.
Hawkwood tjenestegjorde i hundreårskrigen i den engelske hæren i Frankrike under Edvard III av England. Ifølge noen kilder skal han ha kjempet i slagene ved Crécy og Poitiers, men dette er ikke bevist. Noen kilder sier han ble adlet av Edvard III eller av Edward, den svarte prinsen, men det kan og være at Hawkwood bare tok adelstittelen. Hans tjeneste i den engelske hæren opphørte etter fredsavtalen i Brétigny i 1360.